Sørg for billig strøm

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norske kraftpriser ligger plutselig på europatoppen. Det er hva vi sterkt forskjønnende vil omtale som et paradoks i et land som fra naturens side er utstyrt med rikelig med fornybar energi. Våre fossefall og kraftverk har i et århundre vært nasjonens viktigste kapital. Er det noe vi har kunnet trøste oss med i lange, kalde og mørke vintre, så er det at vi har en kraftsituasjon som gjør det mulig å ha det lunt innendørs til overkommelige priser.
  • Det er over ti år siden Stortinget vedtok å liberalisere kraftmarkedet i Norge. Formålet var at det skulle oppstå sunn konkurranse mellom kraftleverandører, noe som igjen skulle komme forbrukerne til gode. Det har hittil ikke skjedd. Snarere tvert imot. Kraftanlegg som for lengst var nedbetalt nettopp av strømkundene gjennom offentlig regulerte strømpriser, selges nå til statlige og private kraftprodusenter. Dette har skaffet mange kraftkommuner atskillige milliarder kroner i kapital. Men det innebærer samtidig at det samme marked, altså de samme forbrukere, skal hjelpe de nye eierne av allerede nedbetalte kraftverk å betale dem ned på nytt.
  • Sådan er dessverre kapitalismen. Og spørsmålet må igjen stilles: Er samfunnets borgere best tjent med at denne type offentlige goder skal tilbys til markedspris? Regjeringens forslag om én øres reduksjon i elavgiften er som et musepiss i Vøringsfossen. Et par hundrelapper monner lite i en situasjon hvor årlige utgifter til strøm for en gjennomsnittshusholdning har gått opp fra ca 10000 kroner til 14000 kroner. For det andre er det ikke engang sikkert at avgiftslettelsen kommer forbrukerne til gode. Den kan, ifølge det kraftekspert Kjell Rønningsbakk sier til NTB, like gjerne havne som økt fortjeneste i kraftleverandørenes lommer.
  • Med i bildet hører at fjorårets budsjettforlik mellom regjeringen og sentrumspartiene innebar at husholdningene ble pålagt en elavgift som Ap-regjeringen opprinnelig hadde tenkt å legge på industrien. Forliket ble inngått i en situasjon med rekordlave strømpriser og hadde åpenbart en næringspolitisk begrunnelse. Men det bør ikke bare være norsk industri og næringsliv som skal nyte godt av Norges naturlige forutsetninger. Det bør også den hutrende og hjemmekjære befolkning.
  • Etter ti år med et nytt kraftregime burde det være tid for en grundig evaluering av systemet. Har liberaliseringen fungert slik den var tenkt? Har den kommet befolkningen til gode? Fortsatt bør det være mulig i et land med lang tradisjon for blandingsøkonomi å regulere markedet slik at de frukter konkurransen gir, kommer kundene til gode og ikke bare leverandørene.