Sorg og lærdom i den norske leiren

Thomas og Simen minnes sin latviske soldatkollega som ble drept i en upansret bil i går. Men de vil ikke pansre seg bort fra lokalbefolkningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MEYMANEH (Dagbladet): Mandag kveld var de som alle andre i den norske stabiliseringsstyrken (PRT) sterkt preget av angrepet som kostet 23 år gamle Edgars Ozolins livet.

Æresvakt

Han var en av om lag 100 latviske soldater som utgjør styrkebeskyttelsen i leiren. Tirsdag formiddag vil kisten bli fraktet foran flaggposten ved PRTs hovedinngang. Der vil over 300 norske og latviske soldater ta farvel med Ozolins før kista fraktes til Latvia via Gardermoen.

Inntil da står to soldater æresvakt foran kista. En kondolanseprotokoll er lagt ut i messa.

- Selv om vi er mentalt forberedt på at en av oss kan bli drept, gjør det et sterkt inntrykk på oss, sier lagfører Thomas i Telemarkbataljonen til Dagbladet.

Han kjente ikke den latviske soldaten personlig. Det er det få av de norske som gjør på grunn av dårlige engelskkunnskaper hos mange av latvierne. Likevel gjør den fysiske nærheten i leiren og det felles oppdraget samholdet sterkt når en medsoldat blir drept.

- Selv om de ikke kjenner han, så har de stått i matkø sammen eller pusset tennene ved siden av ham. Når de ser bildet, sier de: Å han, ja, forteller presten i leiren, Trygve Tyreid til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden den latviske presten er hjemme for øyeblikket, har han hatt en tøff dag.

PREGET: De norske soldatene Thomas (til venstre) og Simen kjente ikke den latviske soldaten personlig, men drapet preget alle i den norske leiren sterkt. De vil nå lære så mye som mulig av angrepet for å minske risikoen i framtida.
PREGET: De norske soldatene Thomas (til venstre) og Simen kjente ikke den latviske soldaten personlig, men drapet preget alle i den norske leiren sterkt. De vil nå lære så mye som mulig av angrepet for å minske risikoen i framtida. Vis mer

- Samholdet er sterkt, for her lever de og jobber sammen hele døgnet. Latvierne snakker om hva som hadde skjedd hvis de hadde tatt en annen vei eller kjørt raskere. Noen mener det er så dypt urettferdig når de er her for å bidra til en bedre framtid. De snakker om at mange sivile ble skadet og at det skapes mer hat, sier Tyreid.

Upansra bil

Mange norske soldater har vært opptatt av om utfallet kunne blitt annerledes om alle oppdrag ble utført i pansret bil.

- Det er synd han skulle sitte i en upansra bil. Men det er ikke slik at det alltid er best å ha det. I det ene øyeblikket kan du være glad for at du kjører mer ubeskyttet slik at du får kontakt med lokalbefolkningen. I det neste øyeblikket kan det være dødelig. Det er en fryktelig vanskelig vurdering, sier lagfører Thomas.

Nå vil de lære av angrepet.

- Vi har snakket om hvor viktig det er at vi så fort som mulig får avklart hvor den latviske soldaten satt i bilen, hvor fort bilen kjørte og andre detaljer. Slik kan vi bruke den tragiske hendelsen til å lære å minske risikoen, sier hundefører Simen.

- Det er viktig at vi kommer oss ut i byen så fort som mulig for å vise lokalbefolkningen at vi fortsatt er tilstede. Det er skummelt tegn at de som plantet bomba er villig til å ta så mange sivile. Da er viljen stor, sier Simen.