Sorg og raseri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Vi oppfatter innholdet i meldingen når den kommer, om at to barn på åtte og ti år er blitt funnet myrdet i Kristiansand, men den er ikke forståelig. Handlingen som har forårsaket barnas død, er ikke gjenkjennelig slik at den kan plasseres inn i en begripelig sammenheng. Vi svarer på informasjonen med å delta i de pårørendes sorg. Og vi svarer med et raseri mot den som har drept barna, selv om vi også må tro at bare alvorlig syke eller forvirrede sinn kan drive mennesker til å drepe små barn.
  • Vi sørger med foreldrene og de andre pårørende til åtteårige Stine Sofie Sørstrønen og tiårige Lena Sløgedal Paulsen. Men tapet de har lidd, kan ingen gjøre opp for. Vi kan bare formidle vår medfølelse og gi omsorg. Medfølelsen kommer fra hele landet, og den konkrete omsorgen i det nære miljøet meldte seg straks det ble kjent at barna som de mange hundre letemannskapene søkte etter i to døgn, var blitt funnet og at de var drept.
  • Ordfører Bjørg Wallevik i Kristiansand sier at hele samfunnet har lidd et tap på grunn av barnemordene på Sørlandet. «Vi pleier å si at vi bor i en trygg by. Men det viser seg at vi lever i et samfunn hvor trygghet ikke kan garanteres,» sier hun. Selv om slike drap er veldig sjeldne i vårt land, frykter vi at tapet av trygghetsfølelse i lang tid vil innskrenke den frihet barn og foreldre hadde før dette skjedde. Den angsten foreldre alltid bærer på for at noe skal hende barna, blir nå forsterket. Oppvekst- og lekemiljøer som hittil er blitt oppfattet som trygge, blir til en trussel. Fri bevegelse blir erstattet med tilsyn og kontroll.
  • Det er lenge siden vi hadde fellesskap der barn kunne leke uten annet tilsyn enn det lokalsamfunnet i daglig virke representerte. I mange land er selv de siste rester av denne friheten og tryggheten forsvunnet. Drapene ved badevannet i Baneheia kan ha berøvet oss alle det vi her i landet hittil hadde klart å beholde av trygge rom der barn kunne utfolde seg fritt i lek.