Soria Dooria

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I VALGKAMPEN virket alt så lett. Da ga politikerne romslige løfter, og formulerte seg slik at velgerne skulle gi sin stemme til deres parti. Arbeiderpartiet skulle føre en aktiv næringspolitikk. Og Høyre hadde ingen verktøy i verktøykassa. Jens Stoltenberg ville bygge et Soria Moria slott. Foreløpig skimter vi bare konturene av et Soria Dooria i Ap-bastionen Årdal.

FOR NÅ ER forholdene i norsk næringsliv plutselig mer komplisert enn vi fikk inntrykk av i valgkampen. Staten eier 44 prosent av aksjene i Hydro. Selskapet ledes av en konsernsjef, Eivind Reiten, med bakgrunn fra Senterpartiet, som i utgangspunktet skulle være opptatt av distriktspolitikk. Statens eierandel styres i realiteten av Jens Stoltenberg, som er ekte sosialdemokrat og som har dratt nytte av årdølingers sympati for å få folkets tillit til å regjere landet. Vi skulle rent intuitivt tro at de to fant en løsning som sikret fortsatt aluminiumproduksjon i Årdal og de 150 arbeidsplassene som akkurat nå er i faresonen. Men det er vanskeligere enn som så.

Reiten vil legge ned den delen av produksjonen i Årdal som omtales som «Søderberglinjen». Den er gammeldags og miljøforurensende og skal bort i henhold til internasjonale avtaler Hydro er forpliktet av. Det har vært bestemt lenge. Men nå nærmer stunden seg. Og det er smertefullt for Årdal-samfunnet. Det er bygd opp rundt Hydros virksomhet og er på mange måter et sosialdemokratisk politisk prosjekt. Årdal er et resultat av industrireising og samfunnsbygging. Det er smertefullt for Ap som innbyggerne og Hydro-ansatte forventer en mer heroisk opptreden fra. Og kanskje er det også smertefullt for Eivind Reiten som må ta de bedriftsøkonomiske beslutningene, glemme de samfunnsøkonomiske, forsvare seg som best han kan i Dagsrevyen og håpe at folk glemmer at han engang var Sp-politiker med et bankende hjerte for norske distrikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI HADDE KANSKJE ventet at de begge, Stoltenberg og Reiten, stilte opp for Årdal og ikke overlot bygda til Fremskrittspartiet. Kanskje forsøker de på sitt vis, men ikke slik at det begeistrer eller skaper trygghet i Årdal. Reiten vil legge ned norsk industri og reise ny i oljestaten Qatar. Der er kraftprisene lavere og miljøforpliktelsene mindre. Stoltenberg vil ikke gripe inn i Hydros beslutninger, men vil hjelpe til med omstillingen på beste sosialdemokratiske vis, det vi heretter kan kalle en soriadoorisk næringspolitikk. Og den består i at staten ved Innovasjon Norge gir 42 millioner kroner i støtte til etablering av en filial av Dooria fabrikker som produserer dører. Det har for lengst utløst en strid mellom en konkurrerende bedrift i Lyngdal og regjeringen som akkurat nå har blikket stivt rettet mot Årdal.

VI ANDRE lurer på om det lenger er noen forskjell på hvem vi velger. Får vi en mer aktiv stat med en rød-grønn regjering? Eller må statens styrerepresentanter i delvis statseide aksjeselskaper glemme alle samfunnsmessige hensyn i denne rollen? Og hva er da vitsen med statlig eierskap og styrerepresentasjon? Hydro vil legge ned aluminiumsindustri i Norge fordi rammevilkårene er bedre i Qatar. Kanskje sparer selskapet milliarder på det. Men hvor mange milliarder er lagt ned i Årdal-samfunnet utenfor fabrikkportene? Hvor mye koster et Årdal-samfunn? Boliger? Veier? Skoler? Infrastruktur? Hvor mye koster nedleggelsen og omstillingen samfunnet, skattebetalerne, tilliten til politikken? Hva koster den økte ledigheten og lediggangen som den syngende lensmannen er bekymret for? Hva koster det staten i form av trygder og omstillingskostnader? Hva koster det for den enkelte og dens nærmeste? Hva betyr det for folks helse og selvbilde? Og hva betyr det for andre virksomheter i Årdal? Tenker statens styrerepresentanter på det, når de vedtar å fase ut søderbergteknologien og kanskje hele aluminiumsindustrien, og er bekymret for om fornyede, langsiktige kontrakter med staten om billig kraft blir godtatt av EØS? Tenker de på hva som skjer med bedriftene som driver videreforedling av aluminium, som Raufoss, som produserer bildeler? Tenker de på at Qatar ligger i Midtøsten som er en internasjonal kruttønne? Eller stirrer de bare på Hydros bunnlinje? Og er de nødt til det? Kan du gi dem en instruks, Stoltenberg? Et kurs i aktivt statlig eierskap?