Soria Moria landet

I går kjøpte de et falleferdig hus. De har råd til å bygge et slott.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV fikk sin første smak av regjeringsmakt fredag morgen da Kristin Halvorsen kunne spasere rett inn på tomta til Vaske-Bakke og ta den i besittelse. Mens andre må aksjonere for å sikre allmennheten tilgang til strandsonen, kan en regjering bla opp 30 millioner statlige kroner og kjøpe hele stasen. Det var en lovende start.Men velgerne får håpe at de rødgrønnes første politiske handel ikke er et tegn på hva fellesskapet har i vente. Huset er forgjeves forsøkt solgt som en praktvilla, men ved nærmere ettersyn er det i ferd med å forfalle. Det er skjevt, trekkfullt og preget av fuktskader. Vinduene er råtne. Eieren har for lengst flyktet til Brasil.Jens Stoltenberg var likevel strålende fornøyd med huskjøpet, som var «en felles idé som vi utviklet sammen», ble det understreket. Ingen uenighet der, altså. Vi slipper å forhandle, vi bare handler, fleipet mannen, som skal regjere i flertall.

Stoltenberg vil trenge humoristisk sans når han setter seg ned med sine to partnere på mandag. Forhandlinger kommer til å bli hverdagen de neste fire åra. De skal bli enige dag ut og dag inn, time etter time, som den utgående regjering har advart om så mange ganger at man aner en posttraumatisk reaksjon. Kjell Magne Bondevik virker mistenkelig lettet over å ha sluppet ut.Men forholdene skulle i hvert fall ligge til rette for «en idyllisk konferanse», ifølge Soria Morias hjemmesider. Konferansesenteret påberoper seg både eksklusivitet og bærekraft. Det første et absolutt krav fra Jens Stoltenberg. Hvis noen i Ap har noe å klage på, skal de si det til Martin Kolberg, ikke til pressen, formante han på Haakon Lies 100 års feiring. Noe har han da lært av sin gamle partifelle. Men om Kolberg er mer mottakelig for kritikk, er et annet spørsmål. Valgnatta sa partisekretæren til Dagbladet:I all ydmykhet kan jeg ikke se at vi har gjort noe galt.Mon tro hva han sier når han ikke er ydmyk?

Dømt til å lykkes, er den rådende visdom blant kommentatorer foran Soria Moria toppmøtet. Samtidig har valgoppgjøret i SV varslet tøffe forhandlinger. Det inntrykket har nok ikke Kristin Halvorsen noe imot. Om hun ikke lenger kan forhandle ut ifra styrke, er svakhet ikke å forakte, og med et kobbel glefsende vaktbikkjer på slep, framstår Halvorsen som skremmende sårbar. Stoltenberg må fram med nødhjelpsskrinet for å plastre forfengeligheten og dempe smertene etter valgkampens juling. Det hadde vært atskillig lettere om SV hadde struttet av selvtillit og seiersrus. Som det er, trenger partiet synlige bevis på at regjeringsmakt er verdt prisen.Det vet Senterpartiet som går til sin sjette regjeringsforhandling etter krigen. Partiet er ikke uten grunn kjent som drevne hestehandlere. De vet å bytte fele for ku, ulv for bredbånd til distriktene. Anne Enger Lahnstein beskriver i sine memoarer, «Grønn dame - rød klut», hvordan kompromissene ble meislet ut under forhandlingene på Lysebu foran Syse-regjeringen. Så snart EF-spørsmålet var ryddet av veien, var det grei skuring:Så skjøv vi kanskje noen vanskelige saker under teppet ved å finne fram til formuleringer som alle kunne slutte seg til, men som kunne åpne for ulike tolkninger, skriver hun.

Hver gang partene måtte gi noe i forhandlingene, sa Syse at det ble godskrevet «depot». Det kommer til å være et stort depot etter Soria Moria, men forhandlingene vil trolig bli relativt udramatiske. I motsetning til tidligere flerpartiregjeringer, har de rødgrønne hatt god tid til å forberede seg. De har snakket sammen i halvannet år, de har lokalisert sine smertepunkter og pekt ut problemområder, og når de møtes mandag ligger det allerede forslag til omforente løsninger på bordet. Det eneste absolutte ultimatum er igjen EU, og det er i boks. Alt annet er til salgs for den rette pris og en flink psykolog.Lahnstein trekker også fram Jan P. Syses personlige betydning for at de lykkes. Den nøkkelrollen har nå den lidenskapelige pragmatiker Jens Stoltenberg. Han har begynt den ansvarlige jobben med å dempe forventningene. Med et partiprogram rundt som et såpestykke, vil han peke ut retningen og være mindre raus med detaljene enn SV har dristet seg ut på.

Men fremdeles venter folket spent på regjeringens store prosjekt. Så langt har det vært mer snakk om hva de rødgrønne ikke vil gjøre enn hva de vil. Med en ufattelig oljerikdom å ta av bør en flertallsregjering sette varige spor etter seg. Stoltenbergs motvilje mot å kaste raske penger etter velferdsstatens problemer som en populær quick fix, er ikke til hinder for å tenke stort og langsiktig. Å være rentenist er feigt.

Maleriet av gutten som skimter Soria Moria i det fjerne, er brukt som illustrasjon på toppmøtet i Holmenkollen. Men Kittelsen var inspirert av et folkeeventyr fra 1841. I 2005 har gutten for lengst nådd fram til slottet. De rødgrønne kan endelig fortelle hvilket eventyr Soria Moria er.