Sorteringsarbeid

Alle vil ha mangfold på arbeidsplassen, men ingen vil ha dem som skaper det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ingen

nåde selv for NHO-sjefer. Når Finn Bergesen passerer 62 år, blir han avskiltet og satt på dør. Riktignok kan han spe på en solid pensjon ved å falby sin akkumulerte visdom til næringslivet, men i hovedorganisasjonen har de ikke lenger bruk for ham.

Ikke vet jeg om Bergesen skaper mangfold i Middelthuns gate, og det skorter vel heller ikke på godt voksne menn verken på toppen av NHO eller blant medlemsbedriftene. Men det er ikke rart at selv toppsjefer med gylne håndtrykk i vente blir beklemt av de to tallene i klamme bak navnet. Det er nedtellingen til overflødighet.

Alder er den mest synlige og brutale sorteringsmekanismen på det norske arbeidsmarkedet. Nå foreslås det at alle skal jobbe mer og lenger. Vel og bra, det, sa seniorforsker Kåre Hagen på NHOs årskonferanse denne uka, men hvem er det som vil ha eldre ansatte?

I mange yrker

er knapt generasjonen under velkommen. Noen bransjer som reklame, IT og deler av media er så fjortisfiksert at du er guru når du er tretti og utbrent tre år seinere. I den raske enden av finansnæringen er du førti og ferdig, som det så kjekt heter. Det er snart bare den nye Statoil-sjefen som med fordel kan nærme seg de 60.

Men alder er bare ett av kriteriene som stempler jobbsøknaden. Kjønn, helse, etnisitet og utdannelse er andre opplysninger som styrer hvor du jobber, og hvor mye. Norge har et av Vestens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, med deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor og overtidsarbeidende menn i det private næringsliv. Satt ikke så veldig på spissen.

Nesten en halv million nordmenn i arbeidsfør alder er utestengt fra arbeidslivet på grunn av helse, viser en ny undersøkelse fra NHO. Ikke mange velger dette selv, mener konserntillitsvalgt i Orkla, Stein Stugu, som skylder på et lite fleksibelt system.

Minoriteter

henvises til jobber som er «demanding, dangerous or dirty», som i bygg og anlegg, renhold og restauranter. Mange er blitt kjørt hjem i drosje av en lege eller ingeniør uten å vite det.

Men hvis du er norskutdannet ingeniør, kan du få toppjobb. Mens resten av verden har skjønt at til og med humanister kan brukes i lederjobber, er det så å si bare jurister, økonomer og ingeniører som slipper til i det sjiktet her til lands. Det ble bestemt en gang tidlig i forrige århundre.

Imens holder næringslivet seminarer om mangfold. Hvilket mangfold?

Når næringsminister Ansgar Gabrielsen truer med å lovfeste mangfold i norske styrerom gjennom kjønnskvotering, da blir det liv i seminardeltakerne. Nei, det får være måte på mangfold. Ferske tall viser at hvis næringslivet får bestemme, vil det ta 30 år å nå målet om 40 prosent kvinner i styrene, ifølge Dagsavisen. Det er en mannsgenerasjon til.

Så vil noen

innvende at styrekvotering er et elitistisk prosjekt for karrierekvinner og har lite med resten av arbeidsmarkedet å gjøre. Men i styrerommene sitter de som ansetter toppsjefen som ansetter ledelsen som ansetter resten av arbeidsstokken. Signalene derfra sprer seg helt ned til gulvet. Og signalene nå er kortsiktig enfold.

Norge kan ende i alvorlig trøbbel. Det moderne arbeidsliv støter ut mennesker som gjerne vil ha arbeid, mener sosiolog Ivar Frønes. Han peker på at det som tjener en bedrift, ikke alltid tjener landet. Til tross for at begge kjønn er i arbeid, helsa er bedre og levealderen økt, er det færre 60- 70-åringer i arbeid nå enn for 30 år siden. Faktisk pensjonsalder i kommunesektoren er 56 år.

Tidligere NHO-president Leif Frode Onarheim (69) sitter på Stortinget for Høyre og sier han aldri har jobbet så mye som nå. Han vil gjerne fortsette med styreverv når han slutter i politikken, men de fleste styrer har «en idiotisk aldersgrense», som han sier.

Men tenkte Onarheim på det da han var en ettertraktet mann på vei oppover karrierestigen? Neppe. Og det er de yngre, arbeidsføre menn som setter standarden. Det er først når de selv blir gamle eller syke de oppdager at de har skapt et samfunn som ikke har plass til dem. Men kanskje han kan ta drosjelappen.