Sosial dumping

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Aftenposten har avslørt at utenlandske sesongarbeidere innen landbruket blir utbyttet på det skammeligste. Nå krever LO et statlig tilsyn for å hindre at prisen på arbeidskraft presses under norsk tariffstandard. Dagligvarekjedene og Gartnerhallen truer med boikott. Arbeidsdirektøren vil varsle politiet. Bønder og entreprenører som dumper lønna, kan miste retten til å bruke importert arbeidskraft. Andre foreslåtte tiltak er at ILO-konvensjonen som sikrer arbeidstakernes rettigheter, bør bli en del av norsk lov. Og landbruksminister Lars Sponheim svarer med å henstille til landbruksorganisasjonene og fagbevegelsen å følge opp slike «enkeltstående saker».
  • En kjepphøy Sponheim trenger åpenbart å bli minnet om at enkeltsaker i mediene ofte har en lei tendens til å avsløre også generelle forhold i samfunnet, i dette tilfellet hva som skjer når et land blir så rikt at vi ikke lenger gidder høste bær, frukt og grønnsaker selv. Det gir på den ene siden hardt tiltrengte jobber for fattigere naboer. På den annen side ryker tariffen, og de uheldigste arbeidsinnvandrerne havner fullstendig utenfor det avtaleregulerte arbeidslivet, som rettighetsløse slavearbeidere på akkord.
  • Det heter sosial dumping. I sommer gjaldt det baltiske erteplukkere i Vestfold. Nå er det baltiske grønnsakhøstere som jobber for Lundestad Grønt på Østre Toten, for 30 kroner timen, som står fram. Vi har med andre ord tatt skrittet tilbake til et samfunn der de av jordeierne som vil, kan skalte og valte med arbeidskraften. Slik er forholdene blitt at eier av Lundestad, Magne Kristian Dyste, også ledende tillitsvalgt i Norsk Gartnerforbund, forklarer lønnsnivået med at enkelte av arbeiderne er «late og udugelige».
  • Det er mer enn ubehagelig å erfare at vi som holder til på innsida av et offentlig, sterkt subsidiert velferdssamfunn, på denne måten tillater oss å spille herrefolk overfor arbeidssøkere fra fattigere land. Landbrukets organisasjoner må ikke bare rykke ut med effektive kontrolltiltak. Her trengs det åpenbart også en etikkdebatt som gir gjenlyd - helt til Østre Toten.