Sosialklienter i arbeid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I blant annet Sagene bydel i Oslo har det gjennom flere år foregått et prøveprosjekt der man søker å få sosialklientene ut i arbeidslivet uten å gå veien om Aetat. En rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet oppsummerer forsøket, som også ble omtalt i NRK Radio fredag.

Så langt synes det å være meget vellykket. Åtte av ti sosialklienter klarer seg uten sosialhjelp når kommunen følger dem opp. Dette skyldes delvis at den dobbelte og ofte triple saksbehandlingen er erstattet av én saksbehandler. Derved sørger man for at ingen bare sendes på arbeidsmarkedskurs, for deretter å gli ut i arbeidsledighet igjen.

I stedet legger bydelens servicekontor, som administrerer forsøket, stor vekt på å skaffe praksisplasser, som viser seg å være selve nøkkelen til arbeidslivet for svært mange av de tidligere sosialklientene. Et stort innslag av dem er ungdom uten arbeidserfaring, gjerne med innvandrerbakgrunn og dårlige norskkunnskaper. De tilbys kombinert arbeidstrening og norskkurs. Målet er å skaffe dem et arbeid de selv trives med.

Også et nært samarbeid mellom servicesenteret, leger, psykologer og barnevernet har vist seg å bære frukt. Naturlig nok er det ikke alle som finner sin plass i yrkeslivet, men leder for prosjektet, Kirsten Rytter, forteller at det bare er fem prosent som er blitt sluset inn i trygdesystemet.

De økonomiske besparelsene for kommunen er store ved dette prosjektet. Vel så viktig er det imidlertid at de tidligere sosialklientene kommer inn i en arbeidssammenheng som gir dem både verdighet og rettigheter. I vårt system er lønnsarbeid utgangspunkt for langt mer enn lønningsposen.

Stortinget har vedtatt at alle store kommuner skal kunne søke om midler til å drive arbeidsmarkedstiltak for sosialklienter, etter mønster fra prosjektet på Sagene. Det må vi hilse velkommen. Men samtidig er det viktig å se faren ved prosjektet: Man kan bli så ivrig etter å få sosialklienter i arbeid at man glemmer at det ikke er arbeidet som adler mannen, men mannen som adler arbeidet. Sin verdighet har man ikke som arbeidstaker, men som menneske.