Sosialkuratoren hadde ikke tid

EGERSUND (Dagbladet): Sosialkuratoren på sosialkontoret i Egersund hadde aldri før mottatt en så alarmerende melding om vold som den han fikk 14. november 1996. Likevel varslet han ikke sjefen. På grunn av stort arbeidspress var det fristende å utsette saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det forklarte sosialkuratoren i Dalane herredsrett i går. Han bekreftet at 21-åringens tidligere fostermor hadde fortalt om et voldelig miljø i huset jenta bodde i. Hun ble holdt som slave, og det ble skutt med luftgevær i huset.

Sosialkuratoren bekreftet at det han fikk vite var «noe alarmerende». Han kunne ikke huske at han fikk noen spesiell oppfordring fra fostermoren, men oppfattet at hun mente sosialkontoret skulle etterforske saken.

-Så langt jeg kan huske konkluderte samtalen med at jeg rådet henne til å gå til politiet, sa kuratoren, og la til:

-Jeg vet hun seinere har sagt at når hun hadde meldt fra til sosialkontoret var det godt nok.

-Tenkte du sjøl på å kontakte politiet? spurte aktor statsadvokat Ketil Haukaas.

-Nei, jeg regnet med at hun gjorde det.

Ingenting skjedde før 25. november da 21-åringen sjøl kom til politiet og fortalte om sitt mareritt.

Rutiner?

Sosialkuratoren, som har jobbet ved kontoret siden 1985, opplyste at det på den tida dette skjedde ikke var skriftlige rutiner rundt det å motta meldinger om vold. Slike retningslinjer kom seinere.

Like før hadde helse- og sosialsjef Bernt Ludvig Wetteland i vitneboksen forklart at kontoret hadde uskrevne rutiner på dette som han mente alle på kontoret var kjent med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før Wetteland hadde ordfører Marit Myklebust fortalt at det var tilstrekkelig for henne å vite at det fantes rutiner på håndteringen av slike meldinger:

-Det som er galt i saken er at de ikke ble fulgt, sa ordføreren.

Ikke mistenksom

Psykologisk sakkyndig i retten, Thore Langfeldt, har i retten hevdet at det må være elementært å bli mistenksom når to jenter med så tragisk bakgrunn finner hverandre i et bofellesskap.

På sosialkontoret i Egersund ringte det ingen alarmklokker, verken hos helse- og sosialsjefen, sosialsjef eller sosialkurator. Tvert i mot var holdningen hos dem som kjente til fortida deres at «det var kjekt de to jentene har funnet hverandre».

-Jeg var mer opptatt av tiltak og økonomiske disposisjoner, og hadde nok ikke forutsetninger for å vurdere bosituasjonen og et eventuelt faremoment, sa sosialkonsulenten som på den tida fungerte som sosialsjef.

Gjennom sin tidligere sosialsjef-jobb i 21-åringens hjemkommune kjenner hun særlig godt til jentas traumatiske barndom.

Visste lite

Sosialkuratoren som hadde kontakten med jenta, hevdet at han for sin del ikke fikk direkte informasjon om hennes bakgrunn. Han visste bare at den hadde vært vanskelig. Han sa han ikke kjente til fortida til den to år yngre venninnnen, som er en av de hovedtiltalte i saken. Utsagnene i retten vitner om tette skott mellom sosialtjenesten og barnverntjenesten.

-Det eneste vi hørte var en melding om mange mopeder som skapte trafikkproblemer utenfor huset der jentene bodde, sa helse- og sosialsjef Wetteland. Han påpekte at sosialetaten ikke har hjemmel i loven for å undersøke hjemmeforholdene hos myndige personer.

-Ingenting forbyr deg å banke på hos folk og basere det på frivillighet? spurte forsvarer advokat Arvid Sjødin.

-Korrekt, svarte Wetteland.