Søstre i knipe

Sinte feminister i USA går gjennom en tung sorgprosess etter at Hillary Clinton tapte for Barack Obama, skriver Anne Thurmann-Nielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tomrommet etter Hillary Clinton er påtakelig. Nå er det menn i dress som skal dominere USA presidentvalg fram til 4. november. For det er lite sannsynlig at visepresidentkandidatene vil være av hunkjønn. Hillary, som er en av verdens mest omtalte kvinnelige politiker, erkjente til slutt at slaget var tapt i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat. Hun hadde holdt ut irriterende lenge, etter manges mening. Noen mente sågar at hun hadde gått fra vettet da hun i et primærvalg i mai lot seg introdusere som USAs neste president, vel vitende at Barack Obama var vinneren av maratonløpet. Nå er det Hillarys mest trofaste støttespillere, de voksne hvite kvinnene fra arbeiderklassen og de voksne, velutdannede feministene i alle farger som slikker sine sår. Noen er fremdeles så sinte at de vil stemme på John McCain. Dette til tross for at de hele livet har stemt på demokratenes kandidater. Barack Obama får en knallhard frierjobb.

Det kvinnelige raseriet vil republikanerne utnytte til siste trevl. Allerede 15. mai registrerte Republican National Congress (RNC) domenenavnet clintonsformccain.com. Og McCain har ikke gjort det til noen hemmelighet at også han vil fri til sinte og skuffede Clinton-kvinner for alt hva de er verd. John McCain har lenge rost Hillary som politikere og holdt henne fram som et eksempel til etterfølgelse for andre kvinner. Han redet grunnen da han så i hvilken retning demokratenes primærvalg gikk. Dessuten har Hillary brukt McCains lange politiske erfaring mot Obamas kortere tid i topp-politikken da hun kjempet i primærvalget. På mange måter har hun sendt de sinte velgerne sine i fanget på Obamas motstander. Særlig de som tror erfaring er ensbetydende med sikkerhet mot nye terrorangrep.

Ikke vær for sikker, er meldingene fra ledende feminister som Ellen Malcolm, president i EMILY’s List, en grasrot- og nettverksorganisasjonen som støtter kvinnelige politikere i USA som er for selvbestemt abort. McCain har ikke peiling på hva kvinnene er opptatt av og hva slags liv de lever, sier hun. Alarmklokkene skal ringe, lover kongresskvinnen Debbie Wasserman-Schulz fra Florida og håper sørgeprosessen ikke varer for lenge. Hillary var tidlig ute med tydelig støtte til Barack Obama; mye tidligere enn mange forventet. Men det er tårevått i bloggernes verden fremdeles. «Vi vil ikke støtte eller stemme på en kandidat som ikke er legitim. Vi vil ikke bli herjet med, leflet for eller manipulert. Vi nekter å gi etter for bønner om at vi egentlig er demokrater i våre hjerter» skriver en uforsonlig Hillaryblogger. Hun advarer lederne i Det demokratiske partiet at mange vil bli hjemmesittere, noen vil skrive Clinton på stemmeseddelen og mange vil stemme på John McCain. Denne gruppa føler at partiet har sveket både dem og USA.

Håpet er at raseriet skal roe seg så mye at disse kvinnene begynner å se klart igjen. Men det er bare drøye fire måneder til presidentvalget, og Barack Obama får det tøft. Uten Hillarys hjelp vil han få store problemer med å vinne presidentvalget. De frelste følger ham i en stor bølge av begeistring, men Hillarys 18 millioner velgere må få mer valuta for stemmene. Særlig gjelder det kvinnene som truer med å gjøre valgmytteri. For selv profesjonelle feminister har kalt Barack Obamas velgere alt fra naive til forrædere. Veien til valgurnen blir både lang og tung. Ikke minst fordi Hillarys nederlag har vist at både svarte kvinner og store grupper yngre kvinner har følt seg overkjørt av de eldre feministene. Det er det store bildet, hvite middelklassekvinners verden, som har vært viktigst. Og Hillary Clinton har vært spydspissen som nesten slo hull i glasstaket. Det er ikke rart at de er skuffet.

Nifst nok viser en undersøkelse at halvparten av de kvinnelige velgerne i presidentvalgets nøkkelstater ikke vet at John McCain er imot abort.

De illsinte kvinnene er i sin alminnelighet ikke så kjent med hva republikanernes kandidat står for, og avkledningen av McCains politikk blir sentral for feministene som har bestemt seg for å sende en demokrat til Det hvite hus. Myten om John McCain som en liberal og selvstendig politiker, stemmer ikke mener de samme kvinnene. EMILY’s List kan vise til at McCain har stemt mot abort 123 ganger i sin politiske karriere. Han har stemt ti ganger mot å heve minstelønna og 62 prosent på minstelønn er kvinner. Dessuten har republikaneren sagt at amerikanske soldater kan bli i Irak i hundre år til. Det er det mange mødre som ikke liker.

De to frierne med presidentambisjoner får et svare strev. Disse kvinnene tuller ikke.