Søtsuppestjerne

Seksåringer bare elsker Hannah Montana og tenåringsliv med Disney-glasur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Hvem er Hannah Montana?» sto det på sms-en kollegaen min sendte. Han deltok i en påskequiz og var i ferd med å tape poeng på denne Montana. Min kollega, med konkurranseinstinkt, søkte populærkulturell nødhjelp. Han avslørte dermed at ingen på påskequiz-laget var under 25 år eller småbarnsforeldre.

Hannah Montana er (nok) et verdensomspennende småjentefenomen iscenesatt av Disney. Tv-serien er skapt for jenter mellom åtte og fjorten år, såkalte tweens. Den tok over for forrige Disney Channel-farsott, den mest sette filmen i kanalens historie, nemlig «High School Musical».

GLEM BARBIE og Bratz, nå er det Hanna som ruler. Først satt jentene i fjerde- og femteklasse klistret i sofaen. Nå har barnehageungene på fem og seks overtatt. De kan knapt snakke. De skjønner ikke bæret. Men de sier alvorlig til hverandre:– Hanna Montana er kulest. Jeg er Hannah Montana.

Plottet er banalt, men snedig: Om dagen er hun ei ordinær, mørkhåret skolejente på ungdomsskolen i Malibu i California som bekymrer seg for kviser, matteprøver og håpløse gutter. Men Miley Stewart lever et dobbeltliv! Hennes popstjerne alter ego er Hannah Montana med lang, blond parykk og stjerneantrekk. Bare vennene Lilly og Oliver, faren Robbie og broren Jackson vet om hennes glamorøse schizofreni. Jenta bak Hannah og Hollywoods nye yngling, heter Miley Ray Cyrus. Hun er datter av en countrymusiker som spiller faren i serien og er datterens manager. I schizofrenien ligger budskapet: Det er såå slitsomt å være berømt. Alle trenger ekte venner. Men viktigst: Alle kan bli berømt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DISNEY-SUKSESSEN er global. Overalt i verden stirrer småjenter med store øyne på disse hvite, pene, blide, ja ekstremt positive amerikanske tenåringene. Så chatter de i sine «Vi som elsker Hannah»-grupper. Unge Miley (den virkelige) gir ut plate, gjør konsertturné (vekselvis som seg selv og Hannah) og har selvsagt fått kleskolleksjon. Vi snakker spill, film, dokker. Full pakke. Da det før jul ble utlyst en skrivekonkurranse der premien var utsolgte Hannah Montana-billetter, var responsen vanvittig. Vinnerhistorien var skrevet av en seks år gammel jente og begynte slik:« Pappaen min døde i Irak i år». Det viste seg imidlertid at det ikke var seksåringen som hadde skrevet, men hennes mamma. Og verre: Faren var ikke drept av ei bombe i Irak. Mora ville realisere datterens drøm om å se Hannah Montana.

TENÅRINGSLIV MED Disney-glasur fenger ekstremt. Det er utvilsomt et tegn i tida som det heter, at småjenter heller vil se (opp) på pene, flørtende tenåringsjenter i stedet for å identifisere seg med tv-helter på sin egen alder. Yngre og yngre jenter vil være tenåringer. Og eldre og eldre. Ungene skjønner nok at tenåringer har det morsommere enn prinsesser. Derfor mister også NRK grepet om barna når de passerer åtte. Mødrene er bare glade for en pause fra Barbie og grusomme «High School Musical». Hannah er tross alt ikke så ille som Britney. Hun er laget akkurat frekk nok til å fascinere de yngste og tekkelig nok for amerikanske foreldre. Våre døtre vokser opp i sukkerspinn. Med dårlig popmusikk. Og Åslaug Haga vil ha dem inn i oljebransjen.