GRUNNSTØTT: I godt over en uke lå den sovjetisk ubåten i den svenske skjærgården, noe som utløste en svært spent situasjon. Foto: Torbjörn Andersson / SCANPIX SVERIGE / NTB scanpix
GRUNNSTØTT: I godt over en uke lå den sovjetisk ubåten i den svenske skjærgården, noe som utløste en svært spent situasjon. Foto: Torbjörn Andersson / SCANPIX SVERIGE / NTB scanpixVis mer

Nye avsløringer om ubåtdramet under den kalde krigen:

Sovjetiske spesialstyrker skulle kapre svensk skip for å befri grunnstøtt ubåt

Bare en halvtime før de sovjetiske styrkene skulle slå til, ble aksjonen avblåst.

(Dagbladet): 27. oktober 1981 grunnstøtte en sovjetisk ubåt, «S-363», ved Tohamnaskär i skjærgården utenfor Karlskrona.

Grunnstøtingen ble starten på noen svært dramatiske døgn, der Sverige bare var minutter fra å åpne ild mot den sovjetiske flåten som ble sendt mot Karlskrona for å redde ubåten.

En ubåt som også var lastet med atomvåpen.

Skulle kapre svensk fartøy

Men om svenskene bare var minutter fra å fyre av mot den sovjetiske redningsflåten, anført av viseadmiral Alekskij Kalini om bord i Kashin-jageren «Obraztsovij», hadde sovjeterne egne planer.

Planer som først nå de siste åra har blitt avslørt i russiske bøker.

I utgangspunktet fosset sovjetflåten mot Karlskrona, og ga ingen tegn til å ville snu, på tross av at de svenske kystbatteriene hadde signalisert at de hadde sovjetflåten på kornet.

Først da svenskene skrudde sikteradarene over i kampmodus, som gjør at signalene hopper fra frekvens til frekvens for å gjøre dem vanskelig for fienden å spore, skjønte Kalinin at svenskene mente alvor, og stanset.

Om bord på noen av de 14 sovjetiske fartøyene var det angrepsdykkere fra spesialstyrken, «spetsnaz», ved sovjeternes Østersjømarine.

De skulle etter planen befri den sovjetiske ubåten ved å kapre et svensk skip som hindret ubåtens vei til frihet, skriver Expressen.

- Oppgaven vår var å tvinge det svenske mannskapet til å dra vår ubåt løs og å ta den til internasjonalt farvann. Hvis de nektet, hadde vi med spesialister for hver funksjon om bord. Vi var klare til å utføre oppgaven, men diplomatene løste problemet gjennom sine kanaler. Svenskene slapp ubåten fri, sier kontreadmiral Gennadij Zacharov i ei ny bok.

- Forbløffende

I en annen bok skriver Spetsnaz-veteran Aleksandr Rzjavin at de sovjetiske spesialstyrkene «var klare til å trenge inn i Gåsefjärden og erobre de svenske skipene som hindret ubåtens utfart».

- Det er forbløffende å få høre dette nå, sier den pensjonerte seniorløytnanten Rolf Lindén i Karlskrona.

Han var operativ leder ved Blekinge kystartilleri da den sovjetiske ubåten gikk på grunn. Ifølge ham må fartøyet sovjeterne siktet seg inn på ha vært «det som lå der det var smalest».

- Det var sannsynligvis «Thule», en militær isbryter, som også var ubåtflåtens stabsfartøy på den tida. Det svenske forsvaret ville imidlertid ha gitt sovjeterne stor motstand. Alle forsvarsgrenene hadde slått til med full kraft, sier Lindén.

Tidligere har også en annen sovjetisk veteran sagt at et hundretall soldater skal ha stått klare for å slå til for å befri ubåten med makt, klokka 03.00 30. oktober.

Men bare en halvtime før de skulle gå til aksjon, ble den avblåst. Årsaken skal ha vært at svenskene hadde fått for mye militære ressurser på plass, og at det ble antatt at det svenske kystartilleriet kunne legge ubåten og områdene rundt under tung ild.

På tross av den svært spente situasjonen, der både svenskene og sovjeterne bare kom minutter unna å ta i bruk våpen og vold mot motparten, endte det hele relativt fredelig.

ATOMVÅPEN: Dramaet pågikk i halvannen uke, mens hele verden holdt pusten. Svenskene fikk tidlig påvist at det fantes atomvåpen om bord i ubåten.
Arkivfoto: Bernt Claesson / SCANPIX SVERIGE
ATOMVÅPEN: Dramaet pågikk i halvannen uke, mens hele verden holdt pusten. Svenskene fikk tidlig påvist at det fantes atomvåpen om bord i ubåten. Arkivfoto: Bernt Claesson / SCANPIX SVERIGE Vis mer

Ubåtkaptein skyldte på feilnavigering

Kommandør Anatolij Mikhailovitsj Gusjtsjin var kaptein på den grunnstøtte ubåten. Han hevdet at feil på både radiopeileren, gyrokompasset og navigasjonssystemet hadde ført dem langt inn i den svenske skjærgården. Og om det ikke var åpenbart all den tid ubåten sto på grunn, fungerte også ekkoloddet ganske dårlig.

Dette fortalte Gusjtsjin til kommandørkaptein Karl Andersson, som var den første som fikk hilse på kapteinen, om bord i ubåten. Men Gusjtsjin nektet å la seg arrestere.

I dagene som fulgte lyktes Sverige i å fastslå at det var uran i form av isotopen uran-238 om bord. Den brukes i mantelen rundt en plutoniumskjerne i sovjetiske atomvåpen, og alarmen gikk til topps i den svenske regjeringen.

Og etter noen dager, 2. november 1981, ga Sovjetunionen etter, og lot svenskene hente ut kommandør Gusjtsjin til et avhør som varte i over seks timer.

I avhørene holdt han fast ved sin første forklaring. De hadde navigert feil, og han trodde de befant seg utenfor Polen da grunnstøtingen skjedde. En påstand som fikk kommandørkaptein Andersson til å bemerke at det måtte finnes en plass i Guinness' rekordbok for en slik bragd.

Ble frigitt

Samme kveld tok dramaet en ny vending. Denne gangen var det værgudene som blandet seg inn. Dårlig vær truet med å slå ubåten i stykker mot fjæresteinene.

Mannskapet skjøt opp nødraketter og svenskene startet en redningsaksjon. Etter nesten ei uke, med hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg, ble «S-363» trukket av grunnen.

Til slutt, fredag 6. november, fikk kommandør Gusjtsjin føre ubåten mot internasjonalt farvann, der ubåten formelt ble overgitt til viseadmiral Kalinin og hans ventende flåte

Dramatikken utspant seg altså under den kalde krigen, og gjennom hele 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet fryktet man at Sovjetunionen planla en større invasjon.

I løpet av den perioden varslet den svenske marinen om mer enn 6000 observasjoner av fremmede ubåter, men bare ni av observasjonene ble bekreftet som brudd på territorialgrensa.

Ubåtalarm i Stockholm

Så seint som i 2014 ble det slått full ubåtalarm i Stockholms skjærgård. Den gang ble det igangsatt en massiv leteaksjon etter den ukjente ubåten, men den ble aldri funnet.

Likevel konkluderte svenskene med at en mindre ubåt hadde krenket svensk territorium.

- Om dette råder ingen tvil. Vi kan utelukke alle alternative forklaringer, sa forsvarssjef Sverker Göranson en måned etter hendelsen.

Også under ubåtjakten i 2014 ble det pekt mot Russland, selv om russerne avviste at de hadde noe med saken å gjøre.