Søvnforsker er skeptisk til sommertiden

Natt til søndag stilles klokkene én time fram: Klokken 0200 er det plutselig klokken 0300. Og det er egentlig noe tull, mener den tyske søvnforskeren Jürgen Zulley.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Zulley sier vekslingen mellom sommer- og vintertid er uvettig tukling med menneskets «biologiske klokke». Han påpeker at naturen for øvrig går sin gang, dyr og planter lar seg ikke berøre - det er bare menneskene som fikler med klokkene sine.

Mennesker som skal på jobb søndag morgen, må stå opp en time før de egentlig skulle, og det er naivt å tro at de går og legger seg tidligere på lørdagskvelden av den grunn.

-I stedet blir de utsatt for en slags jetlag i miniatyr, sier Jürgen Zulley til nyhetsbyrået DPA.

Resultatet er overtrette mennesker, og trettheten er ikke overstått når mandagen kommer.

-Hvert år registreres det unormalt mange trafikkulykker den første mandagen med sommertid, enn på andre mandager om våren, påpeker Zulley.

Storbritannia innførte sommertid i 1916, da klokkene før sommeren ble stilt fram til en time foran standardtiden Greenwich Mean Time, for å utnytte dagslyset bedre. I Norge ble sommertiden etter 1916 brukt i rykk og napp, men siden 1980 har den vært fast ordning.

NTB

<B>SOMMERTID:</B> Natt til søndag skal klokka stilles en time fram.