Sp kjemper for sin troverdighet

Sp-ordførerne er bekymret og utålmodige. Med Sp i regjeringen er forventningene skyhøye.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi har en markert statsminister, men Sp-folkene må mer fram i lyset, sier Sp-ordfører i Karlsøy, Thor Tøllefsen.

Og han er ikke alene om sin utålmodighet. Det viser en undersøkelse Dagbladet har gjort i Senterpartiets egen bakgård, de mange Sp-styrte kommunene landet rundt.

Når kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad i dag møter til distriktspolitisk debatt i Stortinget, forventes det klare svar og konkret handling.
Dagbladets undersøkelser viser også noe annet: Senterpartiets egne ordførere sliter med akkurat de samme problemene som de Ap- og Høyre-styrte kommunene: fraflytting, pessimisme, lite attraktive jobber for ungdom og dem med høy utdannelse - og altfor lite nyetableringer. Ungdommen flytter, og de eldre blir igjen.

Fire hovedområder

- Vi har ingen typiske høytlønnsyrker i vår kommune. I tillegg har vi flere eldre mennesker enn hva som er gjennomsnittet. Det trekker skatteinngangen ned, og gjør at vi får enda mindre penger å rutte med, sier Sp-ordfører i Radøy kommune i Hordaland, Olav Steinar Namtvedt.

I sin distriktspolitiske redegjørelse i forrige uke vektla kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad fire hoved-områder for regjeringens distriktspolitikk:

  • At ungdommer med høy utdannelse skal bruke sin kompetanse i distriktene.
  • Skape attraktive arbeidsplasser i distriktene, gjennom satsing på IT, næringshager og å desentralisere statlig virksomhet.
  • Redusere avstandsulempene gjennom bedre infrastruktur, likeverdige tilbud og lik pris på servicetjenester.
  • Profilering og lokalsamfunnsutvikling.

Sp's troverdighet

To konkrete saker fra den lille kystkommunen Måsøy i Finnmark illustrerer Sp's dilemma, og blir en prøvestein på partiets troverdighet i forhold til liv og lære.

  • Den ene saken dreier seg om kraftlaget har plikt til å levere strøm til to bygder i Måsøy kommune. Nei, mener det lokale kraftlaget, og har fått medhold fra NVE. Måsøy har anket saken inn for olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp). Det skjedde for et halvt år siden, men departementet har ikke gitt lyd fra seg.
  • Den andre saken gjelder fiskebruket på Ingøy i Måsøy, der det bor 40- 50 personer. Fiskedirektoratets kontrollverk har med hjemmel i EØS-regler om kvalitetskrav stengt anlegget. Den dramatiske avgjørelsen ble i fjor anket inn for fiskeriminister Peter Angelsen (Sp).

Kommunen kan ikke godta at strømmen kuttes til de to bygdene Bakfjord og Ryggefjord.

- Levering av strøm til utkantene kan aldri bli lønnsomt. Får NVE medhold, står mange små lokalsamfunn i fare, sier Måsøy-ordfører Ingalill Olsen (Ap).

- Må fiskebruket stenge, spøker det for skole og butikk, ekspedisjon og post. Ingøy var en gang et av Finmarks største fiskevær. Fiskebruket er livsnerven på Ingøy, sier den fortvilte ordføreren.
Tirsdag kom en betinget dispensasjon fra departementet. Fiskebruket kan ta imot fisk hvis en del betingelser umiddelbart innfris. Alle EØS-krav må være tilfredsstilt innen 1. februar 1999.

- Disse to sakene er noe mer enn enkelttilfeller. Det handler om prinsipielle avgjørelser som vil gi utkantene signaler om hvilken framtid de har, mener Ingalill Olsen.