Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Lojalitet og velgervandringer

Sp stjeler fra alle

Senterpartiet har kapret 36 000 Ap-velgere, over 25 000 Frp-velgere og 29 000 Høyre-velgere siden 2017. Venstre har de mest troløse velgerne.

GLISER BREDEST: Analysen viser at Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum (i midten) har de mest lojale velgerne. Her fra partilederdebatten valgnatta sammen med SV-leder Audun Lysbakken (t.v.) og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Bjørn Langsem
GLISER BREDEST: Analysen viser at Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum (i midten) har de mest lojale velgerne. Her fra partilederdebatten valgnatta sammen med SV-leder Audun Lysbakken (t.v.) og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Dette viser en analyse av lojalitet og velgerbevegelser som Ipsos har gjort. Analysen av velgerlojalitet som er et snitt av de siste seks stortingsmålingene, viser at Senterpartiet har størst lojalitet.

Lojalitet måles som andelen av de velgerne som fremdeles velger det samme partiet som de stemte på ved stortingsvalget.

Analysen er satt sammen av målinger over et halvt år, og omfatter 6000 respondenter.
(Saken fortsetter under grafikken.)

Det er Senterpartiet som har de mest lojale velgerne. Mer enn åtte av ti av partiets velgere fra 2017 står fast ved sitt valg.

Rødt har også stor lojalitet: 71,1 prosent av de som stemte på partiet i 2017, sier de ville stemt det samme nå.

- HERSKETEKNIKK: Mange reagerer etter at Venstres leder Trine Skei Grande ble avbrutt under partilederdebatten på NRK mandag kveld. Reporter: Emilie Rydning. Video: NRK / Malene Storrusten Vis mer

På tredjeplass på denne lista kommer Ap med 68,6 prosent.

57,7 prosent av de som stemte Frp i 2017, ville stemt det samme i dag.

Gjennomsnittlig lojalitet for alle partiene er om lag 60 prosent.

Troløse Venstre-velgere

Venstre er partiet med desidert lavest velgerlojalitet: Bare 35,2 prosent av de som stemte Venstre i 2017, sier de ville stemt på partiet nå. 1 av 5 som stemte Venstre i 2017, sier nå at de ikke vet hva de ville stemt på.

- Dette er velgere Venstre er helt avhengige av å hente tilbake hvis de skal ha håp om å nå sperregrensen, sier ansvarlig for politiske målinger i Ipsos, Mads Motrøen.

Basert på de siste seks målingene har Ipsos analysert velgerovergangene mellom partiene.

Sp tar fra alle

Senterpartiet har vokst voldsomt siden siste stortingsvalg. Resultatet ved kommunevalget er et uttrykk for det. På Ipsos’ partibarometer tatt opp i siste uke av september fikk Sp 17, 4 prosent.

Av de som ville stemt Sp i dag, stemte 11 prosent på Ap i 2017.

Tidligere Ap-velgere er den største kilden til Sps vekst. Siden 2017 har Sp kapret 36 000 velgere fra Ap. Dette er summen av de som har gått fra Sp til Ap, trukket fram de som har gått fra Ap til Sp.

Sp tar også en god del fra Frp. 6, 4 prosent av Frp-velgerne i 2017 ville i dag stemt på Senterpartiet. Frp er det partiet som lekker mest til den rødgrønne siden

7, 4 prosent av KrF-velgerne i 2017 - da partiet fikk 4, 2 prosent av velgerne - ville nå gått for Senterpartiet. Det er 10 000 velgere.

Ap mister til rødgrønne venner

Ap taper velgere til de andre partiene på rødgrønn side og litt til Høyre. 5, 9 prosent av de som stemte Ap sist, ville i dag stemt på Sp.

Rødt og SV får nye velgere stort sett fra Ap. SV tar lite fra Rødt.

Rødt henter noen flere velgere fra Ap enn SV: 4, 3 prosent av de som stemte Ap i 2017, ville stemt på Rødt i dag, mens 4, 2 prosent ville gått for SV.

25, 2 prosent av dagens Rødt-velgere stemte Ap i 2017. 16,6 prosent av dagens SV-velgere oppgir at de stemte Ap da, mens 14,8 prosent av Rødt-velgerne stemte SV.

7, 2 prosent av de som stemte Ap i 2017, ville stemt MDG i dag. 9, 3 prosent av de som stemte Ap i 2017, vet ikke hvem de ville stemt på i dag.

Siden 2017 har 42 000 velgere gått fra Høyre til Ap, mens 22 000 har gått fra Ap til Høyre. Velgere som vandrer mellom Ap og Høyre kalles gjerne «lillavelgere».

Taper til MDG og Høyre

Analysen av velgervandringer viser også at 13, 2 prosent av de som stemte Venstre ved stortingsvalget i 2017, i dag ville stemt på Miljøpartiet De Grønne, mens 10, 1 prosent av Venstre-velgerne svarer at de ville gått til Høyre.

Miljøpartiet De Grønne tar velgere fra både høyre- og venstresiden.

Av de som ville stemt MDG i dag, stemte 12, 7 prosent på Venstre, 6, 7 prosent på Høyre, 9, 6 prosent på Ap og 7, 3 prosent på SV i 2017.

5, 6 prosent av de som stemte SV i 2017, ville stemt MDG nå.

Vet ikke

Mange har gått fra å velge et parti til å sette seg på gjerdet.

Venstre topper vet ikke-lista:
(Artikkelen fortsetter under grafikken)

20, 2 prosent av de som stemte på Venstre i 2017, vet ikke nå hva de ville stemt. I 2017 klarte Venstre å karre seg over sperregrensa, og fikk 4, 4 prosent. Hver femte Venstre-velger vet altså nå ikke hva de ville stemt. Det betyr også at Venstre har et potensiale hvis de klarer å hente disse velgerne tilbake.

Av KrFs velgere i 2017 er det 13 prosent som nå ikke vet. Dette er om lag det samme som snittet av de andre partienes lekkasje til «vet ikke».

- Når andelen «vet ikke» ikke er større for KrF, betyr det at en større andel allerede har funnet seg andre partier. Det kan derfor være vanskeligere å hente dem tilbake til KrF, sier Motrøen.

På andreplass på denne lista finner vi Frp. 14, 9 prosent av de som stemte på partiet ved forrige stortingsvalg, vet nå ikke hva de skal stemme.

Nederst på vet ikke-lista finner vi Senterpartiet. 6, 6 prosent av Sp-velgerne i 2017 vet ikke hva de ville stemt hvis det hadde vært stortingsvalg i dag.

DYRT: Det er ikke gratis å bygge om Vy sine togvogner, men regjeringen setter likevel av 50 millioner i neste års statsbudsjett. Her er de viktigste lekkasjene fra årets statsbudsjett. Video: Nicolai Delebekk Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media