UT MOT ERNA: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum åpnet partiets landsmøte med å angripe regjeringens sentralisering. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
UT MOT ERNA: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum åpnet partiets landsmøte med å angripe regjeringens sentralisering. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Sp-Trygve: - De rikeste får milliarder av regjeringen, mens pensjonister nektes pensjonsslipp i posten

Partilederen lover å kaste Solberg-regjeringen, og går inn valgkampen likt med Frp på meningsmålingene. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nå peker pilene igjen mot himmelen med den ene jubelmålingen etter den andre for Senterpartiet.

Trygve Slagsvold Vedum åpner dermed partiets landsmøte i dag som landets tredje største parti på flere målinger - større enn Frp. Hans beskjed til Solberg-regjeringen er klar:

- Kjære landsmøte. Fire år med sentralisering er nok!

Partilederen sier han på sine reiser rundt i landet møter et norsk folk som refser regjeringens kommunale politikk.

- Det er så mange lokalsamfunn som er overprøvd og overkjørt av denne regjeringen. Så kjære venner: Det er på tide med skifte. Det er på tide med en regjering som tror på hele Norge. Vi skal vinne dette valget sammen som lag, og Senterparti-laget er sterkere enn på lenge.

Senterpartiet har det siste året bykset opp på meningsmålingene, og partileder Slagsvold Vedum skryter av økte medlemstall og flere lokallag.

- Vi er ikke lenger bare et parti. Vi er en folkebevegelse. En folkebevegelse som vinner valg.

- Kjære Erna Solberg

Men med opptur og suksess, kommer også kritikk. Vedum er blitt kalt populist av sine politiske motstandere.

- På ett år var det som var bakstreverske Senterpartiet plutselig blitt populistiske Senterpartiet. Ja, vi står opp for folken. Makan til populisme. Men jeg må avsløre en sak: Det er ikke vi som har snudd kappa etter vinden, det er vinden som er snudd, sier Slagsvold Vedum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Partilederen understreker at Senterparitet har stått for det samme innen EU-debatten og striden om lokalssykehus over lang tid, og rettet så oppmerksomheten mot Erna Solberg.

- Kjære Erna Solberg, hvis du ser på akkurat nå. Du kan kalle oss det du vil. Du kan sende rådgiverne dine til å kalle oss hva du vil. Vi kommer til å mene det samme uansett, vi gir oss aldri, vi tror på nærhet og på en politikk som ser på hele Norge.

Ut mot de rike og mot Sanner

Vedum fortalte også landsmøtet at regjeringen til Erna Solberg ikke bare sentraliserer landet, men også skaper et kaldere samfunn.

- At noen få pensjonister skal få pensjonsslippen sin i posten, framfor å måtte hente den på nett, det har vi ikke råd til i Norge. Men at de 50 rikeste skal få én milliard i skattelette, dét har regjeringen råd til. Jeg blir fortvilet, sier Vedum.

Han spådde at Sanners kommunereform ville skape flere byråkrater, ikke flere tjenester til folk i nærmiljøet.

- Jeg lever så inderlig godt med at Jan Tore Sanner kaller meg bakstreversk og romantiker. Jeg vil ha et lokalsamfunn der folk blir sett, jeg.

- Bak regjeringens politikk ligger en enorm sentralisering, der system og byråkrati har est ut. Sentralisering avler sentralisering. Selv ikke Unge Høyre tror på regjeringens poltikk, fortsetter Slagsvold Vedum.

Opp- og nedturer

Oppskriften for å unngå at 2017-oppturen erstattes med kalddusj er klar, i følge Marit Arnstad:

- Å komme i regjeringsposisjon for å få gjennomført politikken vår og endre den utviklingen Høyre og Fremskrittspartiet har lagt til rette for, sier Marit Arnstad.

Dersom Senterpartiet får oppfylt drømmen om å styre Norge etter stortingsvalget, er Arnstad en åpenbar statsrådkandidat med sin erfaring både som olje- og energiminister i Bondevik-regjeringen i 1997-2000 og samferdselsminister i Stoltenbergs rødgrønne regjering 2012-13.

Senterpartiets parlamentariske leder ble innvalgt på Stortinget i 1993 og har vært med på både oppturene og nedturene.

Ikke bare EU

- Mye av framgangen vår på 90-tallet handlet om EU. Men i EU-spørsmålet lå det også systemkritikk knyttet til globalisering. Diskusjonen om å ta vare på norsk landbruk og fisk, eierskap til naturressursene, lå som et sterkt undertema i EU-kampen. Det oppsto en motkultur, forklarer Marit Arnstad.

Hun mener det er en stor forskjell fra da til nå:

- Alt som i dag handler om sentrum-periferi går inn i de ulike sektorene på en helt annen måte enn på 80- og 90-tallet. Vi ser nå tydeligere en mye sterkere reaksjon mot sentralisering på et bredt felt; sykehus, politi, kommune og statlige arbeidsplasser, sier Marit Arnstad.

Mistet tre av fire

Fra 16,7 prosent ved stortingsvalget 1993 og målinger på nesten 20 prosent høsten 1994, mistet Senterpartiet tre av fire velgere de neste årene.

- Vi vant EU-avstemningen i 1994, men tapte kampen mot EØS-avtalen. Gro Harlem Brundtland snudde seg mot Høyre i nesten alle spørsmål som angikk Europa. Høyre og Arbeiderpartiet dannet en allianse på kjernespørsmålene om EU og EØS. Dermed ble Senterpartiet satt på sidelinja i oppfølgingen av EU-seieren. Vi ble oversett og havnet i skyggen mellom Ap og Høyre. Mange av velgerne som hadde støttet oss i 1993 vekslet inn den støtten til KrF i 1997. KrF overtok vår vekst, sier Marit Arnstad.

SP-NESTOR: Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SP-NESTOR: Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Bondepartiet ble stiftet i 1920 og endret navn til Senterpartiet i 1959. Ved stortingsvalget i 1921 oppnådde Bondepartiet 13,1 prosent av stemmene. Partiet lå stabilt over 11 prosent ved valgene i mellomkrigsårene. Fra 1945 sank oppslutningen til åtte-ni prosent.

Nei-dronningen

Først ved stortingsvalgene i 1969 og 1973 fikk Senterpartiet på nytt tillit fra over 10 prosent av velgerne – for siste gang, med unntak av brakvalget på 16,7 prosent under Anne Enger Lahnsteins ledelse i 1993 da EU-kampen raste. 28.november 1994 stemte Norge nei til EU samtidig som Senterpartiet steg til sitt høyeste nivå noensinne, med rundt 20 prosent på enkelte målinger månedene i forveien.

Historiens verste

Ved stortingsvalget i 2013 gjorde Senterpartiet historiens dårligste stortingsvalg med 5,5 prosent.

Men de siste månedene har det lysnet: På meningsmålingene Ipsos MMI utfører for Dagbladet kunne Senterpartiet i februar notere seg for en oppslutning på 11,4 prosent, det beste MMI-resultatet for Sp siden april 1997.