JOBBET FOR ANERKJENNELSE AV DDR: Men den pensjonerte stortingspolitikeren Bjørn Unneberg (86) har aldri hatt noen kontakt med KGB og har ingen rubler liggende, sier han. Dagbladet treffer ham hjemme i hans villa i Oslo. Her med følgesvennen, stokken «mester Erik». Foto: Anita Arntzen / Dagbladet.
JOBBET FOR ANERKJENNELSE AV DDR: Men den pensjonerte stortingspolitikeren Bjørn Unneberg (86) har aldri hatt noen kontakt med KGB og har ingen rubler liggende, sier han. Dagbladet treffer ham hjemme i hans villa i Oslo. Her med følgesvennen, stokken «mester Erik». Foto: Anita Arntzen / Dagbladet.Vis mer

Sp-veteran navngis som KGB-fortrolig

Ifølge Mitrokhin-arkivet var den pensjonerte Sp-politikeren Bjørn Unneberg en av KGBs «fortrolige». Selv har han en helt annen historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Der står det «Unneberg».

Den pensjonerte stortingspolitikeren Bjørn Unneberg (86) kan fortsatt lese litt kyrillisk. Denne ettermiddagen har han sittet ved stuebordet og snakket med barnebarnet som nettopp har flyttet hjem til Oslo. I alle år har Unneberg trodd at navnet hans ikke fantes i noen lister eller arkiver. Men nå ligger det to dokumenter foran ham som viser det motsatte. I notatet fra Mitrokhin-arkivet står det at KGB på 1970-tallet skal ha sett på senterpartipolitikeren som en «fortrolig kontakt» som hjalp KGB med informasjon og gikk under dekknavnet «Uli».

- Spion? Utbryter barnebarnet, som har gjort store øyne.

Bestefaren avfeier det med latter. Dette har han en ganske annen forklaring på.

- Min eneste kontakt med Øst-Europa er at jeg var med i komitéen for diplomatisk anerkjennelse av DDR. Da DDR ble anerkjent, fortsatte vi vennskapssambandet. Det var ikke mange møter. Det døde bort etter hvert og DDR ble en museumsgjenstand, sier Bjørn Unneberg.

I arkivnotatene til KGBs sjefarkivar Vasilij Mitrokhin står dette:

«Kodenavn «Uli», Bjørn Unneberg, født 1928, jurist, stortingsrepresentant, Senterpartiet, formann i Stortingets juridiske komite, bodde i Oslo. Regnes «som fortrolig kontakt i residensen (KGB-kontoret, red. anm.) 1972-77. Den gjensidige forståelsen med «Uli» vokste over i en fortrolig relasjon med operative elementer, som avtale om informasjonsinnsamling på konkrete spørsmål».

Videre står det at Unneberg ikke forteller om sin kontakt med KGB, og at han opptrer forsiktig når han utfører informasjonsoppgaver for KGB.

- Hvorfor tror du at du er oppført som fortrolig kontakt?

- De måtte vel levere noen lister på hva de hadde avstedkommet i Norge. At noen oppfattet at jeg ikke var ensidig vestvendt, men var opptatt av å normalisere forholdet øst-vest og kunne påregnes som samtalepartner, det tror jeg nok. Det ville jeg sagt om meg selv, også.

- Og det står du for?

- Ja, bevares.

- Har du noen gang hatt kontakt med noen fra KGB?

- Nei. Og jeg har aldri vært i noen arrangementer hos den russiske ambassaden som jeg kan huske. Men jeg husker at vi et par ganger ble invitert til den nye østtyske ambassaden. Det er klart det var russere til stede der. Men jeg kan ikke erindre at noen av dem viste noen påfallende interesse for meg. Dette var mens jeg var formann i justiskomitéen, i 1973 — 1977. Deretter ble jeg sorenskriver i Eidsvoll, og da var jeg helt ute av det. En sorenskriver på landet er vel et dårlig valg av spion, sier Bjørn Unneberg og ler godt.

- Men «Uli», visste du at du ble kalt det?

- Navnet «Uli» sier meg ingenting.

- Og har du noen gang overlevert informasjon til KGB?

- Overhodet ikke.

- Det ser jo litt skummelt ut, dette?

- Det gjør det. Men de kan ha hatt tanker om meg som de ikke meddelte. Nei, vi har ingen rubler liggende, så vidt jeg vet, sier Bjørn Unneberg, og ser spøkefullt bort på kona.

- Hadde jeg hatt det, skulle jeg vist det til deg. Men jeg har ingenting å skjule, sier 86-åringen.

Les alle Mitrokhin-sakene her.