Spåkoner i koleraens tid

Kristin Halvorsen kan like gjerne ringe en spåkone med en gang, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På et filosofiseminar om «Det feilbarlige menneske» i Oslo torsdag fortalte professor Per Fugelli at det fins over 10 000 diagnoser her i landet. Han trakk fram beskjedenhet som kanskje den mest overflødige og et eksempel på sykeliggjøring av en alminnelig tilstand. Tilhørerne var enige om at medisinen var alkohol på blå resept.

Temaet kunne ikke vært bedre timet. Noen kvartaler bortenfor i Stortinget holdt Arbeiderpartiets gruppeleder Hill-Marta Solberg pressekonferanse, hvor hun måtte forsikre at Ap’s politikk ikke var styrt av spåkoner. Dagen endte med at Saera Khan trakk seg som kandidat for Oslo Ap til neste stortingsvalg. Imens hadde seminaret vært gjennom korrupsjon, kriminalitet, sykdom og mediekjør. Selv ville jeg lagt til et kapittel om finansmarkedet, som må være tettest befolket av feilbarlige mennesker, også kalt eksperter.

Saera Khan ble sykmeldt, slik andre politikere under press er blitt før henne. De offisielle reaksjonene var dempet og en anelse nedlatende. Dette er en personlig tragedie, var konklusjonen, og det var liten tvil om at det var spåkonene som var mest tragisk, ikke løgnene. Politikere blir tatt i både hvite og blanke løgner med ujevne mellomrom uten at det sjokkerer, men straks det handlet om spåkoner og hemmelige kjærester i sikkerhetstjenesten er vi over i et eksotisk drama hinsides Stortingets korridorer.

Aftenposten prøvde i går på underlig vis å skylde på Khans kulturelle bakgrunn, men vi trenger ikke reise langt i kongerekken og lenger enn til Lommedalen for å finne norskinger som driver engleskole og tror på det overnaturlige. Nordmenn ringer spåkoner for 100 millioner kroner i året, og det skulle forundre meg mye om omsetningen ikke har gått opp de siste ukene. De blir neppe særlig klokere av å lese de klarsynte finansekspertenes råd i avisene om dagen: Enten er dommedag nær, eller så er krisen over før vi aner det. Enten har Kristin Halvorsen rett i at Norge har økonomi til å komme seg gjennom krisen, eller så er Finansdepartementet, Norges Bank og Kredittilsynet helt på viddene.

Øystein Stray Spetalen vil for sikkerhets skyld at staten skal garantere for samtlige bankinnskudd. Igjen prøver man å sosialisere risikoen og ta profitten selv. Det er rimelig skamløst, noen vil si direkte pinlig, men altså ikke så pinlig som spåkoner av en eller annen grunn.

Dette er de samme ekspertene DN etterprøver hvert år og kan avsløre at aldri treffer blink. De fleste av dem er mindre treffsikre enn teletorgets sjarlataner, som i det minste innimellom får rett i at vi finner kjærligheten. Daglig bekrefter ekspertene markedets munnhell: Ingen vet noen ting. Gå for eksempel tilbake til Finansavisens intervjuserie i sommer og sjekk finansfolkets spådommer om den økonomiske utviklingen. Jeg så i hvert fall ingen som spådde ragnarokk på Wall Street et par måneder fram i tid. Tvert imot, var utsiktene så lyse at de burde vært avbildet med solbriller hele gjengen.

For øvrig husker jeg at min gamle sjef, Kåre Valebrokk, i sin tid ville reservere krigstypene på forsiden av DN til følgende oppslag: «Island sank i natt.» Det vil si, noe helt naturstridig og derfor verdt litt ekstra sverte. Nå er det bare å sette desken i beredskap.

Selv de suverene «masters of the universe» som Tom Wolfe omtalte i sin Wall Street-roman «Forfengelighetens fyrverkeri» viste seg ikke å være ufeilbarlige. Særlig ikke dem. Det er de samme gutta som 20 år etter 1987-krakket laget så finurlige låneinstrumenter at de knapt skjønte dem selv, men de var noen djevler til å selge. Det skal de ha. En og annen løgn ble de nok tatt i underveis, og likevel kan mange av dem fortsatt le hele veien til banken. Hvis den er åpen.

Når filosofer snakker om det feilbarlige menneske, sikter de gjerne til svakhet. Det bør være større rom og tilgivelse for menneskelige svakheter og feil. Mer empati og mindre fordømming. Pressen må ta seg sammen. Men hvis feilene bare er store nok, er det uendelig med spillerom. Du kan invadere land og sette verdensøkonomien over styr uten å bli sykmeldt.

Mens kommentatorer vurderer om Saera Khan, som er under 30 år, noen gang kan tilgis og komme tilbake til politikken, er det ingen som tviler på at bankfolket som sendte verden ut i dagens finanskrise, vil dukke opp i nye posisjoner uten heftelser. Ubeskjedenhet er deres diagnose, og den fins det ingen kur for.

Jeg har ikke sjekket Kristin Halvorsens telefonregning, og sannsynligvis har hun bare ringt sine vanlige dresskledde rådgivere. Men om hun har ringt noen spåkoner de siste dagene, skal jeg ikke holde det imot henne.