TRONSKIFTE: Fra venstre kronprinsesse Letizia, kronprins Felipe, deres døtre Sofia og Leonor, dronning Sofia, kong Juan Carlos og prionsesse  Elena. Bildet er tatt i april i år. Foto: JAIME REINA / AFP / NTB Scanpix
TRONSKIFTE: Fra venstre kronprinsesse Letizia, kronprins Felipe, deres døtre Sofia og Leonor, dronning Sofia, kong Juan Carlos og prionsesse Elena. Bildet er tatt i april i år. Foto: JAIME REINA / AFP / NTB ScanpixVis mer

Spania i krise forbereder tronskifte

I tusentall demonstrerer folk i spanske byer for å gjeninnføre republikken, mens en lov som gir kongen lov til å gå av, skal vedtas 18. juni.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blant de mange som nå krever gjeninnføring av republikken i Spania, altså Den III. Republikken, finner vi en god del etterkommere av de som i den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939 kjempet for Den II. Republikken mot general Francisco Franco, som innførte et førti år langt diktatur. Det er også mange unge blant dem, som i Spanias økonomiske krisetider er mer imot sine politiske ledere enn mot kongen, ifølge spanske aviser.

Men et dyrt kongehus når mange er uten arbeid og uten bolig er sløsing, mener mange. Kong Juan Carlos er utslitt helsemessig, hans private liv er avslørt som uverdig løssluppent, han har mistet forståelsen for levevilkårene til vanlige folk og hans datter, Cristina, og hennes ektemann Iñaki Urdangarín, står til halsen i anklager om korrupsjon.

De egentlige republikanerne har godtatt Juan Carlos som konge, fordi han garanterte demokratiet. Når han nå gir opp vil de heller ha en republikk igjen. Demokratiet kom til Spania med frihet, vekst og velstand på 1970-tallet. Nå er det bare frihet igjen, frihet til å avskaffe monarkiet.

De som vil ha folkeavstemning om republikk, har full rett til å foreslå dette. Men da må de foreslå å endre Grunnloven, som stadfester kongedømmet, sier statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP).

Spania trenger ikke endre Grunnloven fra 1978 for å la Juan Carlos abdisere. Men det må vedtas endringer i en såkalt «organisk lov», Loven om Tronfølge. Dette vil skje 18. juni i et felles møte mellom Deputertkongressen og Senatet, de to husene i Las Cortes, ifølge Jesús Posada, som er president i Deputertkongressen, underhuset i parlamentet.

Endringene vil få støtte av mer enn ni av ti stemmer blant de folkevalgte, ifølge avisa El País. Enkelt sagt: Ingen lov kan tvinge en konge til å arbeide mot sin vilje. Også Sosialistpartiet (PSOE), det største i opposisjonen, vil stemme for endringene som innebærer å fortsette med kongedømmet, uansett om mange der er republikanere. De som vil avstå fra å stemme er baskiske og katalanske nasjonalister som ikke vil være en del av Spania.

Men disse lovendringene, som statsminister Rajoy har forberedt fra han tidligere ble varslet av Juan Carlos om avgangen, får en del uforberedte følger. Juan Carlos mister lovens straffefrihet som statsoverhode, og det må vedtas en ny lov dersom han ikke skal kunne trekkes for retten. Juan Carlos og dronning Sofia blir konge og dronning uten trone med uklar status. De to døtrene deres, Elena og Cristina, går ut av kongefamilien, de får ingen offisielle oppdrag og blir bare en del av den nye kongens familie.

Idet Loven om Tronfølge er vedtatt endret må den offentliggjøres i Statens Offisielle Lysningsblad og tre i kraft på den dagen kong Juan Carlos bestemmer for sin avgang og kronprinsen blir utropt som kong Felipe VI og avlegger ed foran de folkevalgte. Her finnes ingen overgangstid.

Da er kona til Felipe straks dronning Letizia, den første fraskilte og baskiske noensinne. Og dattera deres, Leonor, blir tronarving, som prinsessa av Asturias. Men Leonor blir ikke Spanias første herskende dronning, dersom hennes tid måtte komme. Den første og største var Isabel den Katolske og den andre var hennes datter, Juana den Gale.