Spansk sosialist-regjering sto bak dødsskvadroner

PARIS (Dagbladet): Spansk høyesterett kommer i neste uke til å dømme tidligere innenriksminister José Luis Barrionuevo og tidligere statssekretær Rafael Vera til 13 års fengsel. Sammen med ti andre dømmes de to sosialistene for å stå bak dødsskvadronen GAL. Skvadronen var rettet mot baskere mistenkt for å tilhøre ETA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GAL-saken har sjokkert det spanske folket og gitt Felipe Gonzalez' sosialistparti en kraftig ripe i lakken. Spanias ledende avis El Paos avslørte i går at ledende medlemmer av sosialistregjeringen på 1980-tallet vil bli dømt for sin rolle i antiterror-frigjøringsgruppa GAL.

Det betyr at høyesterett har funnet det bevist at GALs dødsskvadroner var regelrett statsterrorisme i sosialistregjeringens såkalte «skitne krig» mot den baskiske separatistbevegelsen ETA.

GAL sto bak en rekke kidnappinger, likvidasjoner, bombeaksjoner og tilfeller av tortur i løpet av perioden 1983 til 1987.

27 mennesker ble myrdet, hvorav åtte i ettertid viste seg ikke å tilhøre ETA.

Sikre kilder

- Vi har helt sikre kilder, sier direktør Lluis Bassets i El Paos som offentliggjorde nyheten. Den slo i går ned som en bombe i Spania.

Ingen ville kommentere dommen før den var offisiell, men sosialistpartiet gjentok sin erklæring om at Barrionuevo og Vera var uskyldige. Barrionuevos kone var ikke den eneste som uttrykte sinne over å få vite om sin manns dom gjennom mediene.

De to vil bli dømt for sin innblanding i en kidnappingsaksjon i fransk baskerland. I tillegg vil de bli dømt for misbruk av statlige midler til kriminelle formål. Kombinasjonen av disse faktorene gjør at saken ikke er foreldet.

Krig mot ETA

Saken fører tilbake til kidnappingen av den franske forretningmannen Segundo Marey i 1985.

Han ble holdt fanget i ti dager, men så sluppet fri da kidnapperne oppdaget at han ikke sto i ledetog med separatistene.
På den tida satt fire spanske politimenn i arrest i Frankrike fordi de hadde forfulgt et ETA-medlem. Høyesterett ser dette i sammenheng, og mener målet for kidnappingen av Marey var å oppnå at politimennene ble sluppet fri. Aksjonen mot Marey var trolig den første av GALs illegale aktiviteter. En av forsvarsadvokatene i saken hevder fortsatt at Marey var en ETA-mann.

Da tidligere statsminister Felipe Gonzalez vitnet i saken, benektet han at hans sosialistiske regjeringer i 1982-96 hadde noe med GAL å gjøre. Han sa at det var absurd med illegale operasjoner over grensa, siden Mitterrand allerede hadde begynt å utlevere ETA-sympatisører.

Valgnederlag

GAL-skandalen medvirket til Gonzalez' valgnederlag i 1996. Dommen vil bli et nytt hardt slag mot sosialistene. De ti andre tiltalte i saken vil også bli idømt strenge straffer.
Ifølge El Paos var 11 dommere for og fire imot.