Spanskesykeofrene trolig funnet

LONGYEARBYEN/BODØ (NTB): De sju kistene som er funnet på Longyearbyen kirkegård inneholder trolig spanskesykeofrene fra 1918. De er ikke bevart slik forskerne hadde håpet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likevel gikk det internasjonale teamet i dag i gang med prøvetaking av de seks likene de har fått tillatelse til å undersøke. Samtidig fortsetter gravearbeidet ned til det planlagte dypet på 2,5 meter.

  Forskerne vil forsikre seg om at det ikke ligger sju andre kister nede i permafrosten, selv om de mener det ville være et merkelig sammentreff.

Ikke skuffet

Ingen i det 12 mann store forskerteamet vil si seg skuffet etter funnet av de sju kistene. Kistene lå 30-50 cm under overflaten, cirka en meter over permafrosten, som forskerne håpet hadde bevart virusets arvemateriale.

  - Slik er det under feltarbeid. Tross grundige forarbeider, må man være forberedt på uforutsette ting, sier professor Bjørn Berdal ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium til NTB.

Pakket i avispapir

Kistene som er åpnet til nå, inneholder lik som opprinnelig er pakket i avispapir. Kistene er ikke merket med navn, og det er ikke mulig å lese hva som har stått på avispapiret. Forskerne tror likevel at papiret kan tidfeste gravene gjennom grundigere analyser.

  Fordi oppløsning og forråtnelse går atskillig saktere på Svalbard enn på fastlandet, tror forskerteamet de vil få nye opplysninger om viruset bak spanskesyken, forutsatt at det er spanskesykeofrene de nå har funnet.

  På skjelettene er det funnet små mengder bløtvev som ennå ikke har gått helt i oppløsning. Det er i dette bløtvevet den canadiske patologen Charles R. Smith tar prøver.

  Spanskesykeprosjektet på Svalbard koster drøyt to millioner kroner. National Institutes of Health i USA og forskningsfondet til farmasøytfirmaet Hoffman LaRoche har bidratt med cirka halvparten hver.