Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Domstolene ber om flere midler:

Spår 6000 corona-konkurser

Med 45 nye dommere kan domstolene ta igjen «corona-etterslepet» på to og et halvt år. Det koster 181 millioner kroner.

ÅPNER FOR MER BRUK AV FJERNLØSNINGER: Her har tingrettsdommer Espen Bjerkvoll møte med kolleger i Oslo Tingrett. 26. mai åpnet Stortinget for mer bruk av fjernløsninger. Kravene om fysisk frammøte rammet domstolene hardt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
ÅPNER FOR MER BRUK AV FJERNLØSNINGER: Her har tingrettsdommer Espen Bjerkvoll møte med kolleger i Oslo Tingrett. 26. mai åpnet Stortinget for mer bruk av fjernløsninger. Kravene om fysisk frammøte rammet domstolene hardt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Domstolsadministrasjonen ber om mer penger i et brev med kommentarer til det reviderte nasjonalbudsjettet som ble lagt fram 12. mai.

I brevet, som Dagbladet har fått tilgang til, advarer Domstolsadministrasjonen om lang saksbehandlingstid om de ikke får tilført ekstraordinære midler.

Blant annet fordi de venter et ras av konkurser i norsk næringsliv utover høsten.

SPÅR TRAVLE TIDER: Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, tror det kommer minst 6000 konkurssaker inn for domstolene etter corona-krisen. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
SPÅR TRAVLE TIDER: Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, tror det kommer minst 6000 konkurssaker inn for domstolene etter corona-krisen. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer

- Basert på tall fra finanskrisen i 2008, har Domstoladministrasjonen beregnet at det vil komme 6000 flere konkurssaker til domstolene som følge av de negative effektene av koronaviruset på norsk økonomi. Det antas at saksøkning kommer sent høsten 2020 og fortsetter utover 2021, skriver direktør Sven Marius Urke og avdelingsdirektør Jann Ola Berget i brevet.

Ber om 181 millioner

Urke og Berget ber i alt om en tilleggstildeling til domstolene over statsbudsjettet på 181 millioner kroner for å ta seg av konkurssakene og etterslepet etter coronastengingen 12. mars.

Dette skal blant annet dekke økte kostnader til dommere og leie av lokaler utenfor domstolene. Domstolsadministrasjonen tror det vil ta drøyt to år å ta igjen etterslepet etter corona-stengningen, og de 181 millionene må fordeles over disse to årene, skriver de i brevet til Stortinget.

Regjeringen har allerede foreslått å bevilge 35 millioner ekstra til domstolene for å digitalisere dem. Tanken er, slik Dagbladet skrev om i april, å gjennomføre flere rettssaker gjennom såkalte fjernløsninger.

Gjennom bruk av digitale hjelpemidler skal flere domstoler gjennomføre rettsmøter uten at alle de involverte partene fysisk må være til stede i rettssalen.

Da corona-krisen kom, ble saksavviklingen i domstolene redusert med 90 prosent. Dette varte helt til uka etter påske.

Blir strafferabatter

MÅLER OPP: Servicekoordinator Trond Høie har målt opp avstanden mellom aktørene i Oslo Tingrett for å overholde smittevernreglene. Restriksjonene har gitt domstolene et langt etterslep, og da Høie målte på bildet, var det to meters avstand som var regelen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
MÅLER OPP: Servicekoordinator Trond Høie har målt opp avstanden mellom aktørene i Oslo Tingrett for å overholde smittevernreglene. Restriksjonene har gitt domstolene et langt etterslep, og da Høie målte på bildet, var det to meters avstand som var regelen. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Men det er altså ikke nok til å ta seg av den antatt økte konkursmengden som kommer utover høsten, og samtidig ta seg av etterslepet etter coronastengte rettssaler.

I april skrev Dagbladet blant annet om at etterslepet av straffesaker nå vil gi tidenes strafferabatt for lovbryterne på grunn av økt saksbehandlingstid.

Konkursraset vil kunne forverre dette, tror avdelingsdirektør i Domstolsadministrasjonen, Jann Ola Berget.

- Uten ekstra ressurser til økte restanser, vil saksbehandlingstider kunne øke eventuelt i kombinasjon med at andre viktige saksfelt blir lidende for å kunne prioritere konkurssaker. Dette vil på denne måten få negative konsekvenser for domstolenes brukere, skriver Berget i en e-post til Dagbladet.

Økning i andre saker

CORONAVIRUSET: 7. mai ble en rekke nye bestemmelser lagt fram for det norske folk. Dette er de nye karantenereglene! Video: Regjeringen Vis mer

I tillegg til de forventede konkurssakene, tror Berget også at antallet arbeidsrettssaker kommer til å øke voldsomt det neste året.

Og, som Domstolsadministrasjonen understreker i innspillsbrevet til Stortinget, er de 6000 forventede konkurssakene basert på finanskrisen, som til sammenligning var mild mot norsk økonomi.

Det kan med andre ord bli langt verre.

- Vi har ikke utarbeidet et worst-case scenario, og kun bygd på erfaringene fra finanskrisen. Krisen nå er naturligvis helt annerledes. Offentlige rekvirenter av konkursbegjæringer har under koronakrisen ikke oversendt saker til domstolene. Det er derfor ikke mulig å danne seg et fullstendig bilde av situasjonen. I tillegg iverksetter myndighetene mange tiltak for å motvirke at virksomheter går konkurs. Det er svært vanskelig å vurdere hva som totalt sett blir effektene av disse tiltakene og hvordan det vil påvirke antallet konkurser, skriver Berget til Dagbladet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!