Foreløpig har orkanen «Florence» kostet minst 43 personer livet i USA, mens supertyfonen «Mangkhut» har ført til at minst 155 personer har omkommet på Filippinene.
I opptakten til «Florence» ble innbyggerne i Nord-Carolina bedt om å evakuere «før det var for seint», mens innbyggerne i Sør-Carolina fikk beskjed om at om de ikke fulgte myndighetenes råd, «ville de etterlates på egenhånd».
Over åra har vi sett verre eksempler. Orkanene blir stadig mer brutale og mer kostbare. «Maria» førte til omfattende skader som kostet minst 90 milliarder dollar – og det er bare den tredje mest kostbare syklonen i USAs historie.
Kategori 6
I skyggen av herjingene har internasjonalt anerkjente klimaforskere spekulert på om vi har verre orkaner i vente, og om de siste åras orkaner – som har ødelagt byer, tatt liv og kostet milliarder – blekner i forhold til det som kan komme.
Foreløpig deler vi orkaner inn i fem forskjellige kategorier, hvor kategori 5 regnes som det kraftigste.
Meteorologer og forskere så ikke for seg at det var behov for en kategori seks. De så ikke for seg at orkaner med vindkast stabilt over 90 meter per sekund kunne forekomme. Til sammenlikning hadde orkanen Katrina på sitt kraftigste vindkast på omtrent 75 meter per sekund på vei inn mot USAs fastland i 2005.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men i takt med global oppvarming har også utgangspunktet endret seg.
Egersund:
- Tror ikke jeg har sett så store bølger før
Teoretisk mulig
Når orkaner dannes fordamper vannet fra havet og stiger opp, før det kondenserer og blir til nedbør. Når dette skjer frigjøres det enorme varmemengder, noe som er den viktigste energikilden til orkanene.
- Det vi ser med global oppvarmning, er at vi får varmere vann som vil fordampe raskere. Videre i prosessen gir dette mer fuktighet i atmosfæren, som gjør at energien frigjøres høyere oppe.
- Dermed er det teoretisk mulig at det kan frigjøres mer energi til å drive orkanene, noe som kan føre til kraftigere orkaner, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, til Dagbladet.
Det var Jeff Masters, en av de mest respekterte meteorologene i USA, som begynte å tenke høyt om muligheten for kraftigere orkaner, ifølge The Guardian.
Under en debatt i 2016 fortalte han om «Den store orkanen» i 1780. En orkan som var så uventet og kraftig at 22 000 mennesker mistet livet.
- Den var så intens at den skrellet barken av trærne – noe vi bare har sett orkaner i kategori 5 gjøre, sa han og hevdet samtidig at det ikke bare er mulig at vi vil oppleve orkaner av den styrken, men at vi mest sannsynlig vil oppleve flere slike katastrofeorkaner.
- Kommer overraskende
Masters baserte spådommen sin på forskning gjort av to av verdens beste orkanforskere: Kerry Emanuel ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Ning Lin ved Princeton University.
I en forskningsartikkel publisert på nettstedet Nature Climate Change omtalte Emanuel og Lin Persiabukta, Cairns i Australia og Tampa i Florida som de mest risikoutsatte stedene.
- En stormflo på opptil fem meter vil sette store deler av Tampa i Florida under vann – til og med før havnivået øker i området. Tampa er nødt til å legge en god evakueringsplan, men jeg vet ikke om de er klare over risikoen de faktisk står overfor, uttalte Emanuel.
Furevik deler bekymringen for at vi ikke vil være godt nok forberedt for denne typen ekstremvær. Han sier at vi lenge har sett forskere rope om mer ekstremvær, mer nedbør og mer tørke – uten at de nødvendige forberedelsene er blitt gjennomført.
- Jeg tror ikke advarselen fører til en aksjon fra amerikanske myndigheter. Det virker som om det er vanskelig for menneskeheten å forberede seg på slike ting før det har skjedd.
- Jeg er redd for at en så kraftig orkan kommer som en overraskelse, sier Furevik.
Ikke fare for Norge
Samtidig sier han at vi må huske at disse kategoriene representerer vindstyrke. Mens vi har sett at mengden nedbør, og hvor raskt orkanene forflytter seg, også har mye å si for hvor ødeleggende de er.
«Florence» er et eksempel på en slik orkan. På et tidspunkt var den regnet som en orkan i kategori 4, men da orkanens øye traff land var den nedgradert til kategori 1. Likevel ser vi at ødeleggelsene er massive.
- Når skadene etter Florence skal telles opp, vil veldig mye være relatert til nedbørsmengde, sier han.
I Norge er det derimot ikke fare for slike katastrofeorkaner. Vi vet ikke om lavtrykket vil bli kraftigere, men vi ser tydelige signaler på at det vil forekomme større nedbørsmengder med lavtrykkene som kommer, opplyser Furevik.
- Ut fra observasjoner og modeller, er det vanskelig å si om vi får kraftigere orkaner i Norge. Men at det blir våtere, det kan vi si med stor sikkerhet.
