Spår valgkaos

Den nye valgordningen er et demokratisk problem, mener valgforskerne. De tror ordningen vil bli valgets største overraskelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Dette kan få helt ville resultater. De minste fylkene vil ikke ha noen innflytelse på hvem som representerer dem. I ugudelige Finnmark kan Kristelig Folkeparti komme inn med bare én stemme. Det betyr ikke thriller, men russisk rulett, sier valgforsker Frank Aarebrot, som er sterkt kritisk til den nye valgordningen.

Otto Strand (KrF) er en aktuell kandidat til utjevningsmandatet fra Finnmark til høsten.

-  Jeg har forberedt meg ved å sykle rundt i hele Finnmark for å gjøre meg bedre kjent med fylket. Jeg har lagt 140 mil bak meg på 13 dager, forteller Strand. Han oppsummerer sine hjertesaker med tre F-er.

-  Finnmark, Familie og Fattigdomsbekjempelse, sier politikeren.

Bekymret

Det er særlig fordelingen av de 19 siste utjevningsmandatene han mener vil skape problemer. Utjevningsmandatene skal gi uttelling der partiene får mange stemmer, men likevel ikke når opp til et ordinært mandat. I år vil hvert fylke få ett såkalt utjevningsmandat, noe som betyr en økning fra åtte til 19 stortingsplasser.

Et utslag av den nye ordningen er at det kan bli svært tilfeldig hvor i landet partiene får inn sine utjevningsmandater. En god valgkamp i Oslo for et parti som havner på vippen i mange fylker på landsbasis, kan resultere i et mandat i et helt annet fylke.

Valgforskerkollega Anders Todal Jenssen er også svært bekymret.

-  Dette kan best sammenliknes med et lotteri, sier NTNU-professor og valgforsker Jenssen. Han tror politikerne kommer til å bli svært overrasket når de ser hvordan dette fungerer.

-  Det kommer til å bli mye hyl og skrik, spår Jenssen.

Han mener at det blir vanskeligere for partiene å kontrollere hvem de får inn på Stortinget.

-  KrF kan for eksempel risikere at flere av de mest profilerte faller ut. I stedet får de inn representanter de ikke hadde regnet med skulle kommet inn, sier Jenssen.

Valgforsker Frank Aarebrot har fulgt valgkampen i Estland, hvor de har det samme systemet.

-  Der har det fått helt sinnssyke resultater. Blant annet møtte jeg et medlem i nasjonalforsamlingen som hadde kommet inn med bare 28 stemmer, sier Aarebrot.

Personvalg

Erna Solberg (H) kunne godt tenkt seg en annen valgordning.

-  Jeg syns det burde være personvalg, slik at velgerne kan ha innflytelse på hvem som kommer inn på Stortinget, sier kommunalminister Erna Solberg. Hun stiller seg kritisk til at den nye valgordningen skal gi en mer rettferdig fordeling mellom fylkene.

-  Dette er et nasjonalt kompromiss. Men det er betenkelig at Finnmark fortsatt skal ha et mandat ekstra. Det blir fortsatt skjevheter mellom antall utjevningsmandater og antall innbyggere i fylkene, sier Høyre-lederen.

-  Vi kan ikke bytte valgordning hvert fjerde år, men jeg tror denne nye ordningen kan gi forbausende utslag, sier hun.

Det lyktes i går ikke Dagbladet å komme i kontakt med Bernt Aardal, som har hatt ansvaret for å utarbeide den nye valgordningen.

KLAR FOR OSLO: Otto Strand (KrF) er en aktuell kandidat til utjevningsmandatet fra Finnmark til høsten.