Sparebankene i fare?

Det er ingen uenighet om betydningen av å ha sparebanker som sikrer lokalt og regionalt baserte finansmiljøer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sparebankforeningens vedtak om å åpne opp for lovendring som muliggjør omdanning av sparebanker til aksjeselskap, har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Jeg tror frykten for sparebankenes fremtid er sterkt overdrevet, og jeg tror heller ikke at vedtaket vil føre til store forandringer.

Det er grunn til å merke seg ordlyden i vedtaket: «Styret i Sparebankforeningen finner etter en samlet vurdering ikke å ville gå imot at Finansdepartementet imøtekommer Gjensidige NOR Sparebanks søknad om omdanning.» Det er med andre ord ene og alene hensynet til Sparebankforeningens største medlem som gjør at styret ikke lenger motsetter seg en slik lovendring. I og med at Gjensidige NOR Sparebank ønsker å forbli sparebank etter omdanning til aksjeselskap, har Sparebankforeningens styre kunnet formulere bestemte krav til hvorledes omdanningen skal skje. Sparebankstiftelsen som dannes på grunnlag av bankens fond, og som blir storeier i banken, skal underlegges et strengt regelverk for å sikre at sparebankens tradisjoner og forretningsidé videreføres, samt forhindre at banken blir gjenstand for oppkjøp. Dette er helt andre regler enn de som gjaldt da Gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger ble omdannet til aksjeselskap tidlig på 90-tallet. Heller ikke banklovkommisjonen har foreslått et slikt strengt regelverk.

Definert mål

Helt sentralt i forslaget er at «stiftelsen må ha som et definert mål å bidra til at banken utøver god og forsvarlig drift i tråd med det beste i sparebankens tradisjoner og forretningsidé», samt å sikre «et stabilt og langsiktig eierskap, der hensynet til et reelt oppkjøpsvern i et langt perspektiv er essensielt». Stiftelsens uavhengighet av bankens styre og ledelse skal sikres ved at man benytter hovedprinsippene som gjelder for sparebanker ved valg, dvs. at generalforsamlingen skal bestå av representanter dels valgt av kundene og dels oppnevnt av det offentlige. Oppkjøpsvernet er konkretisert ved at stiftelsen ikke kan selge sine aksjer i banken dersom eierandelen er under 1/3, og ved at det innføres en absolutt nedre grense på 10%. Dersom stiftelsens eierandel kommer under denne grense, opphører banken å være sparebank, med de ulemper det innebærer.

Motstand

Særlig blant de mindre sparebanker er det stor motstand mot i det hele tatt å endre lovverket slik at omdanning gjøres mulig. Derfor stemte tre av styrets åtte medlemmer mot vedtaket. Også flertallet i styret gir uttrykk for prinsipielle betenkeligheter ved at sparebanker skal kunne omdanne seg til aksjeselskap. Det er følgelig ingen uenighet om betydningen av å ha sparebanker som sikrer lokalt og regionalt baserte finansmiljøer, og ikke minst betydningen av å sørge for at man fortsatt har en nasjonalt basert banknæring som et viktig alternativ til finanskonsern med hovedkontor utenfor Norge. På hele 90-tallet har sparebankene vært de mest fremgangsrike bankene her i landet, og sparebankenes forretningsidé med vekt på nærhet til kundene, lokal eller regional tilknytning og samfunnsansvar, har vist seg å være høyst gangbar.

Praktisk

Med dette utgangspunktet er det ingen grunn til å tro at en eventuell omdanningsadgang vil ha særlig store praktiske konsekvenser utover at Gjensidige NOR Sparebank vil benytte seg av denne adgangen. Så lenge motforestillingene mot omdanning er så sterke i bankene, og de dessuten nærmest daglig viser framgang i markedet, hvorfor skulle de da velge å omdanne seg? Viktig i denne sammenheng er det at både de lokale sparebanker og de større regionale banker verdsetter sin uavhengighet sterkt. Selv om lovgivningen legger opp til garantier mot oppkjøp, er det liten tvil om at dagens juridiske form er en enda sterkere garanti. Derfor tror jeg at frykten for at styrets vedtak i AS-saken skal lede til at sparebanker blir kjøpt opp av storbanker og til at lokalt forankrede sparebanker skal forsvinne, er uberettiget. Så lenge ledelse, styret og forstanderskap slår ring om sparebankenes idégrunnlag og organisasjonsform, har man lite å frykte.