Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sparer dobbelt på uførekutt

Kuttet i barnetilleggene som ble innført fra 2015, rammer flere enn beregnet. Det gjør at regjeringen sparer penger.

SPARER MER: Siv Jensen vil spare 89 millioner kroner i året på kuttene i barnetillegg for uføre når de etter neste år innføres for fullt. Foto:Bjørn Langsem
SPARER MER: Siv Jensen vil spare 89 millioner kroner i året på kuttene i barnetillegg for uføre når de etter neste år innføres for fullt. Foto:Bjørn Langsem Vis mer

Regjeringen sparer 89 millioner kroner i året på reduksjonen i barnetillegget for uføre, som ble innførte i statsbudsjettet for 2015.

Det er nær dobbelt så mye som forutsatt da innstramningen kom, ifølge nye beregninger gjort av Finansdepartementet for SV.

- Dette viser at regjeringen har tatt enda mer penger fra fattige og syke enn det de i sin tid varslet om. KrF og Venstre har skrytt av at de klarte å begrense dette kuttet. Nå viser det seg at kuttet de gikk med på, rammer flere enn de trodde, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Flere får støtte-kutt

I statsbudsjettet for 2015 innførte regjeringen en regel om at uføretrygd og barnetillegg samlet ikke skal komme over 95 prosent av tidligere inntekt. Det ble da anslått at en ville spare 47 millioner kroner i året på dette, etter noen år med overgangsordninger. At innsparingen ser ut til å bli mye større, skyldes at flere enn beregnet mister støtte.

Mens regjeringen i 2015 anslo at det ville gjelde 1400 personer, viser oppdaterte beregninger at rundt 1900 får barnetillegget redusert, ifølge Finansdepartementet.

- Følger arbeidslinja

- Dette ble innført fordi vi så at noen uføre endte opp med veldig høye samlede utbetalinger av uføretrygd og barnetillegg, sammenliknet med det de tjente før uførhet. Dette ga svake insentiver til å være i eller komme tilbake til arbeid, sier statssekretær Guro Angell Gimse (Høyre) i Arbeids- og sosialdepartementet.

- Vi mener det skal lønne seg å være i arbeid, og endringen som ble gjort er et viktig signal for å bygge opp under arbeidslinjen, sier hun. Lysbakken mener kuttet slår feil ut.

- Det er ikke i tråd med en fornuftig arbeidslinje å gjøre folk som er syke fattigere. Dette er mennesker som av medisinske grunner har fått uføretrygd, fordi de ikke kan jobbe. De har ikke mulighet til å forbedre inntekten sin, sier Lysbakken.

KAKE: Slik er statsbudsjettet fordelt forklart via en marsipankake. Vis mer

43 900 per familie

Kuttene er på 43 900 kroner i året i gjennomsnitt per mottaksfamilie. Lysbakken kaller det urettferdig og viser til at det også er en behovsprøvd støtte.

- Det er uføre som har hatt lav inntekt som i hovedsak rammes. Det gjør dette til nok et veldig trist eksempel på ussel og usosial kuttpolitikk fra regjeringen, mener Lysbakken.

KRITISK: - Regjeringen har tatt mer fra de fattige og syke enn de varslet, sier Audun Lysbakken. Foto: Hans Arne Vedlog
KRITISK: - Regjeringen har tatt mer fra de fattige og syke enn de varslet, sier Audun Lysbakken. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Det er verdt å huske at det er veldig mange kutt av denne typen i åra Siv Jensen (Frp) har vært finansminister, som også har vært de åra det har vært brukt suverent mest penger på statsbudsjettet, sier han.

Styrket innsats

Finansministeren har overlatt til Arbeids- og sosialdepartementet å svare:

- Jeg vil påpeke at regjeringen har styrket innsatsen mot fattigdom blant barn og barnefamilier betydelig, sier statssekretær Gimse. Hun peker på styrking av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge, mer gratis kjernetid i barnehage og økt barnetrygd.

- Etter uførereformen har det også blitt enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, slik at uføre nå kan tilpasse seg sin egen arbeidsevne og ikke terskler i systemet. Dette betyr at uføre kan arbeide litt i perioder om helsa tillater det, sier hun.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media