(Dagbladet): Britenes farvel til EU har ført til omfattende uro i Labour og et enormt press mot partileder Jeremy Corbyn, som søndag morgen sparket sin skyggeutenriksminister, etter det britiske medier omtaler som et kuppforsøk.

Corbyn stilte seg på bli-siden i debatten, sammen med statsminister og Tory-leder David Cameron, som har valgt å trekke seg etter nederlaget. Flere av Corbyns partifeller har siden beskyldt ham for å ha bidratt til at brexit-siden vant folkeavstemningen, ved at han ikke tok et klarere standpunkt i debatten.

Lørdag leverte to av Labours parlamentsmedlemmer inn mistillitsforslag mot Corbyn. Og samme kveld meldte The guardian at skyggeutenriksminister Hilary Benn de siste dagene skal ha fortalt partifeller at han vil be Corbyn om å trekke seg, dersom det er støtte for det i partiet. Benn skal også ha oppfordret partimedlemmer til å gå av, dersom Corbyn ikke ville trekke seg.

- Har mistet tillit

«Kuppforsøket» slo lynraskt tilbake på Benn, som i natt kontaktet Corbyn for å sette skapet på plass.

En million briter krever ny folkeavstemning

- I en telefonsamtale fortalte jeg Jeremy at jeg har mistet tillit til hans evne til å lede partiet videre. Han svarte med å avskjedige meg, sier Benn ifølge BBC.

Men Corbyns forsøk på å kvele kuppforsøket har nå slått tilbake på ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skyggehelseminister Heidi Alexander trakk seg, da nyheten om Benn ble kjent søndag morgen. Og ifølge The Guardian står nå over halvparten av politikerne i Labours skyggeregjering klare til å trekke seg, i protest mot partilederens oppførsel.

- Det er ingen tillit til at partiet kan vinne neste valg med Corbyn som leder, sier Benn ifølge BBC.

- Flere vil følge etter

Skredet av politikere som nå truer med å trekke seg skal ha blitt utløst av at Alexander fulgte opp Benn-sparkingen med å levere sitt avskjedsbrev.

- Hun blir sett på som en moderat, praktisk og pragmatisk stemme. Hilary har alltid hatt et problem med Jeremy. Men nå som Heidi har trukket seg, så vil de fleste medlemmene av skyggeregjeringen følge etter, sier en anonym Labour-kilde ifølge The Guardian.

Labour-lederen sier han vil fortsette til tross for kritikken mot ham. Corbyn har avfeid mistillitsforslaget som er levert inn, men det vil likevel trolig dominere Labours gruppemøte i Parlamentet mandag, skriver NTB.

- Politisk utslettelse

BBC hevder å ha fått innsyn i et brev som ble sendt fra Labour-politikerne Margaret Hodge og Ann Coffey til alle partiets ministere søndag morgen.

De to står bak mistillitsforslaget mot Corbyn som skal diskuteres under et partimøte mandag. I brevet skriver de to ifølge BBC at «partiet er dypt splittet», og at de «under Jeremys ledelse kan stå overfor politisk utslettelse».

Corbyn får imidlertid støtte fra et stort antall tilhengere. I skrivende stund har over 175 000 briter signert en støtteerklæring til Labour-lederen.

Også Labour-topp John McDonnell har gitt sin støtte til Corbyn, og understreker at partilederen ikke skal gå noe som helst sted.

- Vi holder på å bygge opp en flertallsregjering for Labour ... Jeg synes de burde roe seg ned og lytte til sine medlemmer, sier McDonnell, til The Guardian.

Corbyn ble i fjor høst valgt som partileder med et overveldende flertall av stemmer fra partiets medlemmer.

Enorme konsekvenser

Det er ikke bare britiske politikere som har blitt kastet ut i det midlertidige kaoset av usikkerhet som har fulgt brexit-nyheten.

Da det fredag ble klart at britene hadde stemt for å forlate EU, ble også verdens finansmarkeder kastet ut på en voldsom berg-og-dalbanetur.

I løpet av fredagen tapte verdens 400 rikeste mennesker 127 milliarder dollar eller 1,1 billioner kroner, ifølge Bloomberg.

Her i Norge blir det meldt om at Norwegian-sjef Bjørn Kjos, som har åtte millioner aksjer i flyselskapet sitt, tapte 247 millioner kroner på brexit. Samtidig stupte også pundet til sitt laveste nivå på godt over 30 år.

Britene googler «få irsk pass» og «flytte til Gibraltar»

Misfornøyde briter har på sin side begynt å se ut av landet. Britenes googling etter «få irsk pass» har regelrett skutt i været etter Brexit. Og i London var det fredag kveld etter at valglokalene stengte 680 prosent økning i søk med søkeordene «flytte til Gibraltar».

- Kan bli krise for norsk økonomi

Søndag varsler statsminister Erna Solberg (H) om at den økte usikkerhet som følge av britenes EU-nei, kan true et fra før skjørt oppsving i norsk økonomi, ifølge NTB.

På spørsmål om hva som vil avgjøre om Norge snart ser slutten på nedgangsperioden landet er inne i, svarer statsministeren slik:

- Usikkerheten omkring europeisk vekst som følge av brexit vil ha en betydning.

- Blir det mindre investeringer? Blir folk mer nervøse? Hvordan blir den økonomiske utviklingen i Sverige og Tyskland påvirket av dette? Hvordan vil dette slå ut for Norge? Fastlandsøkonomien er veldig vendt mot Sverige og Tyskland, særlig industrien vår, sier Solberg til NTB.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea fortalte tidligere denne uka at han frkyter økonomisk ragnarok, som følge av britenes brexit.

- Hvis land begynner å tvile på hele Euro-prosjektet kan det bli krise for norsk økonomi, sa Bruce til Dagbladet og fortsatte:

- Hvis flere land tviler på hele Euro-prosjektet kan det få helt andre konsekvenser. Hvis Brexit starter en oppløsning av EU kan det bli krise for finansmarkedene. Hvis Euro-land skal ha folkeavstemninger, som for eksempel det har vært krav om fra høyresiden i Frankrike, vil økonomien bli svakere, og EU er en stor og viktig handelspartner for Norge. Smitteeffekten har en større betydning enn selve Brexit.

Franskmennenes sylfrekke beskjed til britene: - Stol aldri på et land som ikke halshugger dronninger

To tredjedeler av norsk import skjer fra EU. Med olje og gass holdt utenfor går to tredjedeler av norsk eksport til EU. Omkring to tredjedeler av norske utenlandske investeringer skjer i EU, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU, skriver NTB.

- Storbritannia har vært en pådriver for at EU skal utvikles i en liberal handelsorientert retning. Uroen fra brexit kan dermed få direkte følger for norsk økonomi og næringsliv, skriver hovedorganisasjonen Virke.