Speilbilde av oss

I løpet av ti dager har lille Norge opplevd to dobbeltdrap begått av psykiatriske pasienter og flere dramatiske skyteepisoder der gjerningsmannen var i psykisk ubalanse. Det er ikke noe mønster i drapene og voldsepisodene. Men til sammen gir de et bilde av hvilke problemer det psykiske helsevern står overfor, og hvor vanskelig det er for samfunnet å verge seg mot denne type vold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver og en av gjerningsmennene har sin bakgrunn og historie. Pasienten som har gått inn og ut av psykiatriske sykehus i hele sitt voksne liv, ble dobbeltdrapsmann, det samme ble han som midt i livet fikk psykiske problemer. Enkelte av dem som har stått bak våpenepisodene har vært kjenninger av politiet, andre ikke. Våpnene har vært i legalt eie, i ulovlig eie, og har vært lånt. Pillemisbruk og narkotika er med i bildet hos minst et par av gjerningsmennene, ikke hos de andre. Noen av mennene har hatt et godt nettverk rundt seg, andre kanskje ikke. Kort sagt: Ut av de dramatiske og tragiske hendelsene kan vi ikke konkludere med en pasienttype eller en lidelse det psykiske helsevern må ta mer på alvor, et behandlingstilbud som mangler eller en bestemmelse i våpenloven som bør endres.

  • Overlege Randi Rosenqvist ved tidligere Gaustad sykehus uttalte i helga at mennesker i psykose, slik de to dobbeltdrapsmennene trolig begge var på gjerningstidspunktet, ikke handler etter ytre påvirkning. Den ene har derfor neppe smittet den andre. Det er det indre press som kan gjøre slike pasienter til voldsforbrytere. Derimot tror Rosenqvist at all oppmerksomheten rundt voldsepisodene kan ha påvirket mindre syke og forvirrete menn til å gripe til trusler og våpen.
  • Et samfunn påvirker sine psykisk syke. Norge er ikke blitt mer voldelig fordi vi har fått flere tunge psykiatriske pasienter. Men samfunnet vårt er generelt blitt mer voldelig. Vold blir brukt som underholdning, det er en del av enkelte ungdomskulturer, opptrer oftere og grovere i kriminelle miljøer, og omtales hyppig i de mange medier. Derfor påvirkes også reaksjonsmønsteret til psykiatriske pasienter og mennesker i psykisk ubalanse som er under press, i voldelig retning.
  • Vi vet at enkelte av gjerningsmennene bak de siste dagenes episoder har brukt narkotika, uten at vi kjenner misbruket deres eller vet hvilken rolle det har spilt for voldsepisoden. Disse tilhører en relativt ny og voksende pasient- og klientgruppe for hjelpeapparatet. Mennesker som bærer på psykisk smerte vil oftere enn andre benytte seg av dagens lette tilgang på narkotika. På kort sikt opplever de at rusen demper den indre smerten. Samtidig kan langvarig stoffmisbruk føre til psykiske skader.
  • Slike pasienter, rusmisbrukere med en psykiatrisk diagnose, faller i dag mellom to stoler. Rusomsorgen makter ikke med dem, og psykiatrien vil ikke ha dem. Aker sykehus' divisjon for psykiatri, gamle Gaustad, åpner om kort tid Norges første spesialavdeling for denne type pasienter. Her har de flere ganger så mange på venteliste som de har plasser, bare innenfor sitt distrikt.
  • Det psykiske helsevern er i dårlig forfatning. Pasienter opplever og forårsaker mye unødig lidelse. - Nedbyggingen gikk for langt, og den ble ikke fulgt opp med en tilsvarende styrking i daghospitalplasser og andre polikliniske tilbud, uttalte professor Nils Retterstøl i forrige uke. Dette er den allment aksepterte forklaringen på problemene psykatrien sliter med i dag. Men hvorfor gikk det sånn?
  • En del av ansvaret bærer fagmiljøene selv. De var blendet av behandlingsoptimismen som preget norsk og vestlig psykiatri på 70-tallet da psykiatrireformen ble vedtatt og planlagt. Og de ventet for lenge med å si fra om at det bar galt av sted. En del av ansvaret bærer politikerne, som vedtok å bygge ned de psykiatriske sykehusene uten å sørge for planer og ressurser til det som skulle erstatte sengene. Og en del av ansvaret bærer vi alle, fordi vi har omgitt psykiske lidelser med taushet og tabuer, og ikke maktet å identifisere oss med psykiatriske pasienter på samme måte som vi har gjort med dem som er syke i hjertet.