Spekter-sjef: - Kvinner må jobbe mer!

Anne-Kari Bratten mener noe er riv ruskende galt når voksne, friske kvinner velger deltid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Kvinner som vil la seg forsørge av en mann, har rett til det i et samfunn hvor valgfrihet står veldig høyt. Men altfor mange damer, særlig de som jobber deltid, blir sjokkerte når de oppdager hvor lav pensjon de får. Og for samfunnet er det ikke bærekraftig. Vi må alle jobbe mer for å sikre framtidas velferd. Arbeidsgivere må begynne å si nei til deltid for kvinner som ikke trenger det, sier administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til Dagbladet.

Hun begynte i jobben som administrerende direktør i mars i år, og har for lengst gjort seg bemerket som avsender av diverse brannfakler.

Dagbladets maktpanel mener hun er en av de mektigste i organisasjonslivet.

- Skal vi opprettholde verdens beste velferdssamfunn, må vi ha økonomisk verdiskapning. Og for å klare det, må vi ha arbeidskraft. Hvis jeg kan bruke min maktposisjon til å få fram at oljen ikke kommer til å ordne alt hvis vi skal ha samme velferdsnivå som nå, er det bra, sier hun.

1. Kristin Skogen Lund, NHO-direktør. Synlig og tydelig toppsjef for næringslivet som har sagt at hun har større tro på de borgerliges løsninger for næringslivet enn på de rødgrønnes. Regjeringsskiftet betyr mer gjennomslag og mer innflytelse for NHO-standpunkter. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
2. Gerd Kristiansen, LO-leder. Leder landets største fagorganisasjon med nærmere 900 000 medlemmer. Har markert seg med tydelige utspill om heltid og mot planer om mer midlertidighet og mer fleksibilitet i arbeidslivet. Fikk en regjering og en politikk hun drev valgkamp mot. Enhver regjering må forholde seg til LO. Men LOs makt og gjennomslag blir redusert gjennom regjeringsskiftet. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
3. Stein Lier-Hansen, administrende direktør i Norsk Industri. Talsmann for om lag 2200 industribedrifter i den største landsforeningen i NHO. Viste lobbymakt under forhandlingene om nytt blått statsbudsjett der det var forslag om kutt i kompensasjonen for CO2-avgiften for bedriftene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
4. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør for Spekter. Synlig og markant leder av arbeidsgiverorganisasjonen for helseforetakene og andre store private og offentlig eide virksomheter innen helse, samferdsel og kultur med til sammen om lag 200 000 ansatte. Blant virksomhetene er Norges Bank, Posten, NRK og NSB. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
5. Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Siviløkonom med lang erfaring fra ulike deler av næringslivet. Leder den reorganiserte hovedorganisasjonen for om lag 200 banker og andre finansforetak. Tariffmotpart for 40 000 ansatte i finansnæringen. Viktig og mektig aktør i tider med finansuro. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
6. Gunn Marit Helgesen, styreleder i Kommunenes Sentralforbund. Kjemper for kommunenes økonomi og rammebetingelser, for lokalt selvstyre og mot statlig overstyring. Arbeidsgiver og tariffmotpart for alle kommunalt ansatte. Høyre-politikeren som nå leder KS, skal utforme framtida i dialog med Høyre-statsråd Jan Tore Sanner. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
7. Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke. Leder næringslivets nest største hovedorganisasjon med over 17 000 virksomheter og 220 000 arbeidsplasser innen handel, reiseliv, service, omsorg, helse. Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix
8. Anders Folkestad, leder i UNIO. Leder landets nest største fagforeningssammenslutning med 320 000 medlemmer blant utdanningsgrupper som lærere, sykepleiere og politi. Erfaren fagforeningsleder som får en sentral rolle i vårens lønnsoppgjør som i tillegg til lønn vil handle om pensjon. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
9. Knut Aarbakke, leder av Akademikerne. Leder for drøyt 170 000 leger, samfunnsvitere, arkitekter og andre yrkesgrupper med høy utdanning. Jobber for desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse. Tror på private innslag i offentlig sektor for å motvirke at «offentlige tjenester blir oppfattet som varig vernet».Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
10. Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors. Leder landets største frivillige organisasjon, som også inngår i verdens største humanitære organisasjon. Representant for frivilligheten som regjeringen har lovet å løfte opp, blant annet ved økt skattefradrag for gaver. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET

Uenig med Dagbladets maktpanel? Sigurd Grytten stiller til nettmøte mandag 30. desember klokka 12, men du kan sende inn spørsmål allerede nå ved å trykke her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jobber mindre, krever mer På Spekters jubileumskonferansen nylig la hun fram tall som viser folks holdninger til egen arbeidsinnsats, skatt arbeidsinnvandring og forventet velferd.

Funnene er egnet til å skremme:

- Når folk blir spurt om de vil jobbe mer, svarer 35 prosent nei. Av disse er det samtidig en stor andel som forventer økt velferdstilbud framover, men de vil ikke betale mer skatt, og de vil redusere arbeidsinnvandringen. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig. Hvis vi ikke begynner å jobbe mer, går vi på trynet, sier Spekter-lederen.

Hun vil gjerne revitalisere arbeiderbevegelsens gamle parole «gjør din plikt, krev din rett».

- KVINNER MÅ JOBBE MER! Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener den nye regjeringen er på feil kurs når de opprettholder skatteklasse to, kutter i pappapermen og øker kontantstøtten. - De kan kalle det familiepolitikk, og si at familiene er i stand til å velge selv. Men dette dreier seg ikke bare om familiepolitikk, det dreier seg om likestillingspolitikk og aller mest om arbeidslivspolitikk. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
- KVINNER MÅ JOBBE MER! Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener den nye regjeringen er på feil kurs når de opprettholder skatteklasse to, kutter i pappapermen og øker kontantstøtten. - De kan kalle det familiepolitikk, og si at familiene er i stand til å velge selv. Men dette dreier seg ikke bare om familiepolitikk, det dreier seg om likestillingspolitikk og aller mest om arbeidslivspolitikk. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Bærekraft er avhengig av at vi jobber mer. Folk som brekker beinet på Hafjell, forventer nærmest at sykehuset er satt opp med skadestue nederst i bakken. I verdens rikeste land godtas ingen ventetid. Folk venter å bli betjent døgnet rundt, men færre vil jobbe på ubekvemme tider. Dette henger jo ikke på greip.

- Vi jobber altfor lite - Jeg tar ikke til orde for å øke normalarbeidsdagen eller endre rammene i arbeidsmiljøloven. Jeg er opptatt av at hvert individ må jobbe mer. De som jobber deltid, må jobbe flere timer i uka, de som syns det er bekvemt å gå av med pensjon tidlig i 60-årene, må innse at de må jobbe lenger. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er for pinglete. Vi må snakke om mobilisering mer enn inkludering. Den lavest hengende frukten, det vil si de det er lettest å mobilisere, er de kvinnene som allerede er i arbeidslivet, men som jobber deltid. 90 prosent av all deltid i Norge, er frivillig, og vi trenger den arbeidskraften, sier Bratten.

Hun er spekket med tall og fakta som underbygger budskapet: Innen 2035 trenger landet 85 000 nye heltids årsverk bare innen helse- og omsorgssektoren i tillegg til de som i dag utdannes.

Dette er ikke bærekraftig da vi også trenger hoder og hender til andre sektorer. Derfor må flere jobbe heltid, og vi må hele tiden være på jakt etter smartere måter å jobbe på.

- Det er flott at vi har klart å redusere deltidsandelen blant småbarnsmødre etter at vi fikk full barnehagedekning. Men i samme periode har deltidsandelen økt blant kvinner uten barn eller med barn over 16 år. Det er viktig å understreke at det er legitimt å velge deltid når man har små barn eller ved sykdom. Men for øvrig mener jeg norske arbeidsgivere skal bli mye kjipere med å tilby kvinner deltid. Voksne damer som ikke er syke, og som ikke har små barn, skal ikke få deltid bare fordi de ønsker fredagen fri. Det går an å si nei til det, og flere av Spekters medlemsbedrifter, særlig helseforetakene, begynner nå si nei til deltid hvis det ikke foreligger særlige grunner. Heltid må være hovedregelen også fordi det er viktig for å sikre både kompetanseutvikling og kontinuitet i oppgaveløsningen, sier hun.

Erna på feil kurs Spekter-lederen mener den nye regjeringen er på feil kurs når de opprettholder skatteklasse to, kutter i pappapermen og øker kontantstøtten.

MAKTPANELET: Spesialrådgiver Anne Kari Lande Hasle, kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, partner og næringslivsrådgiver Leo Grünfeld. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MAKTPANELET: Spesialrådgiver Anne Kari Lande Hasle, kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, partner og næringslivsrådgiver Leo Grünfeld. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- De kan kalle det familiepolitikk, og si at familiene er i stand til å velge selv. Men dette dreier seg ikke bare om familiepolitikk, det dreier seg om likestillingspolitikk og aller mest om arbeidslivspolitikk. Fordi kvinnene generelt tjener dårligere enn menn, blir det familieøkonomisk riktig at mor blir hjemme. Det betyr at kvinnene får en svakere tilknytning til arbeidslivet. Samfunnet trenger at kvinner jobber mer, og det har politikken så lagt opp til gjennom blant annet barnehageutbygging. Å øke kontantstøtten er et feil signal.

Kvinnerolle som suger Hun er alvorlig bekymret for en kvinnerolle som forventer at kvinner skal være perfekte på alle områder. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Biologi og svangerskap kan ikke forklare det, heller ikke yrkene i seg selv. Forskerne har ikke klare svar.

Bratten tror vi må spørre om det også kan handle om forventningspress.

- Jeg prioriterer beinhardt. Når jeg er mor til to og har denne jobben, kan jeg ikke drive med alt mulig annet. Det handler om jobb og familie. Jeg driver ikke og lager muffins fra bånn av, eller å løpe Birkebeineren. Vi kan ikke drive med alle de greiene der! Vi må prioritere, sier Bratten.

Er du enig eller uenig i maktpanelets vurderinger og begrunnelser? Diskutér saken i kommentarfeltet.


   

DAGBLADETS MAKTPANEL: Disse tre har drøftet seg seg fram til fire topp ti-lister: Innen politikk, organisasjonsliv, pengemakt, og hvem som i sterkest grad satte dagsorden i 2013. Begrunnelsene finner du i bildeserien i toppen av saken. Anne Kari Lande Hasle (66) er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun er tidligere departementsråd og har hatt ulike stillinger i regjeringsapparatet siden 1971, med tre års avbrudd som direktør i NOVA.
Sigurd Grytten (40) er partner i kommunikasjonsbyrået Zynk. Han er tidligere Ap-politiker og leder av Europabevegelsen.
Leo Grünfeld (45) er samfunnsøkonom, forskningsleder og partner i Menon Business Economics. Har også jobbet ved Statistisk sentralbyrå og NUPI. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DAGBLADETS MAKTPANEL: Disse tre har drøftet seg seg fram til fire topp ti-lister: Innen politikk, organisasjonsliv, pengemakt, og hvem som i sterkest grad satte dagsorden i 2013. Begrunnelsene finner du i bildeserien i toppen av saken. Anne Kari Lande Hasle (66) er spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun er tidligere departementsråd og har hatt ulike stillinger i regjeringsapparatet siden 1971, med tre års avbrudd som direktør i NOVA. Sigurd Grytten (40) er partner i kommunikasjonsbyrået Zynk. Han er tidligere Ap-politiker og leder av Europabevegelsen. Leo Grünfeld (45) er samfunnsøkonom, forskningsleder og partner i Menon Business Economics. Har også jobbet ved Statistisk sentralbyrå og NUPI. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer