Spekulerer på børsen

I en årrekke har Den Norske Kreftforening mottatt rause pengegaver som har gjort foreningen til den reneste pengebinge. Foreningen har nå mer enn en halv milliard kroner på bok, og 350 av millionene er plassert i aksjer og obligasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kreftforeningens styreleder Stener Kvinnsland kjenner ikke til kritiske innvendinger mot at organisasjonen har plassert pengene sine i aksjer og obligasjoner:

- Mitt inntrykk er at både medlemmene og andre givere er meget fornøyd med hvordan vi forvalter vår formue, sier han.

Pengebinge

Gjennom stor giverglede har det norske folk gjort Den Norske Kreftforening søkkrik. Ved innsamlingsaksjoner, spilleautomater og testamentariske gaver har Kreftforeningen hvert år fått store inntekter.

Inntektene har gjort det mulig å legge opp enorme reserver. For selv om foreningen også deler ut betydelige midler til forskning og omsorgstiltak, om lag 200 millioner kroner i fjor, holder den også midler tilbake.
For disse pengene har foreningen kjøpt store mengder aksjer og obligasjoner. I dag har Kreftforeningen aksjer verdt nesten 150 millioner kroner, det aller meste er enkeltaksjer i større norske selskaper. I tillegg har foreningen obligasjoner for godt over 200 millioner kroner. I disse summene er pengene fra fjorårets TV-innsamling holdt utenfor.

Svenskene

Styreleder Stener Kvinnsland opplyser til Dagbladet at styret og representantskapet i Kreftforeningen diskuterer kapitalforvaltningen fortløpende.

- Det er bred enighet om å ivareta sikkerheten for igangsatte forskningsprosjekt og for de ansatte. Da må vi ha en buffer hvis giversituasjonen skulle endre seg, forteller Kvinnsland.

Han sammenlikner med søsterorganisasjonene i Skandinavia.
- Den svenske kreftforeningen har for eksempel 1,5 milliarder på bok. Kapitalen vår er dessuten ikke bygd opp de siste årene, sier styrelederen.

Støtpute

Så langt har aksje- og rentespekulasjonen gått svært bra. Etter at Kreftforeningen gikk inn i aksjemarkedet i 1992, har gjennomsnittlig årlig avkastning vært drøye 20 prosent.
- Det er viktig å ha ei god støtpute, vi vet at inntektene kan komme til å variere stort, sier Kreftforeningens økonomisjef Børre Krogstad.

- Vi ønsker derfor å sitte med penger i tilfelle det dukker opp noe særlig interessant, slik at vi kan sette inn støtet. Det gir oss handlefrihet å ha penger.

Tillit

Helseminister Dagfinn Høybråten sier til Dagbladet at Kreftforeningen selv må ta ansvar for hva som er en forsvarlig forvaltning av ressursene.

- Myndighetene har et åpent og tillitsfullt samarbeid med foreningen om bruk av midler for krefttiltak. Regjeringen presenterer sine egne prioriteringer i kreftplanen som legges fram for Stortinget i mai, opplyser Høybråten.

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa som har utarbeidet den nasjonale kreftplanen, mener at to milliarder kroner må til for å bringe dagens kreftomsorg opp på et akseptabelt nivå. Mesteparten av dette beløpet bør brukes til nyinvesteringer i strålebehandling (400 millioner) og diagnostisk utstyr (1 milliard).

Antall krefttilfeller vil øke betydelig i årene framover. Derfor er det ifølge kreftplanen behov for å tilføre kreftomsorgen 5,5 milliarder i løpet av de nærmeste 10 årene.