- Spenningen øker

Onsdag sendte Kina og Russland bombefly inn i Sør-Koreas luftvernsone. - Det er absolutt grunn til å være bekymret, mener norsk ekspert.

STORMAKTSRIVALISERING: Kinas president Xi Jinping og USAs president Joe Biden møttes på Bali i november. Spenningen mellom USA og stormaktene i Øst øker, slår eksperter fast. Foto: AP / Alex Brandon / NTB
STORMAKTSRIVALISERING: Kinas president Xi Jinping og USAs president Joe Biden møttes på Bali i november. Spenningen mellom USA og stormaktene i Øst øker, slår eksperter fast. Foto: AP / Alex Brandon / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nato er bekymret over at Russland og Kina åpenlyst knytter stadig sterkere bånd - særlig etter at de to landene onsdag sendte bombefly inn i Sør-Koreas luftforsvarssone.

- Medlemmene av alliansen vår er bekymret over Folkerepublikken Kinas avskrekkingspolitikk, over dens bruk av feilinformasjon, over dens hurtige, fordekte militære opprustning, inkludert samarbeidet med Russland, sier USAs utenriksminister Antony Blinken ifølge Reuters.

Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), konstaterer at spenningen mellom Vesten og stormaktene i øst øker.

- Spenningen øker, så det er absolutt grunn til å være bekymret. Det blir en mer spent og konfliktfylt verden, sier han til Dagbladet.

- Større skepsis

Han beskriver spenningene i Asia som «eksepsjonelt sterke», særlig knyttet til konfliktene mellom USA og Kina, men også forbundet med andre land i regionen.

- Men det at land flekser militære muskler er ikke noe nytt, sier Gåsemyr og tilføyer:

- Det er verdt å legge merke til at territorielle- og sikkerhetssoner er to forskjellige ting. De fløy inn i luftvernsonen. Det er en ekstra beskyttelsessone - systemer land har for å fange opp fly flør de krysser inn. Det hadde vært mye mer alvorlig om de gikk over den territorielle grensa.

OM KINA: Hans Jørgen Gåsemyr påpeker at det er viktig for Kina å holde fast på at de ikke tar part i krigen. Foto: NUPI
OM KINA: Hans Jørgen Gåsemyr påpeker at det er viktig for Kina å holde fast på at de ikke tar part i krigen. Foto: NUPI Vis mer

Han påpeker at det heller ikke er nytt at Russland og Kina uttrykker en felles interesse og styrke. De siste åra har det imidlertid økt i omfang og dybde.

- Russland har en stor interesse av å spille opp under en fortelling om at Kina er på deres side, og Kina har en stor interesse av å signalisere felles interesser med Russland.

- Hvor langt kan de gå når det kommer til samarbeidet med Russland, og fremdeles beholde posisjonen som en nøytral part?

- Allerede bidrar det til en større skepsis når det kommer til hva Kina foretar seg. For Kina sin del er det viktig å holde fast på at de ikke tar part i krigen, de støtter ikke Russlands krigføring, men avstår også fra å kritisere dem.

- Den store skrekken

Gåsemyr peker på flere faktorer som forsvarer Blinkens bekymring for samarbeidet mellom Russland og Kina:

- De store øvelsene, markeringene knyttet til Taiwan i sommer, krigen i Ukraina og den stadige opptrappingen av konflikten mellom USA og Kina. Hvis de fortsetter i sporet hvor konfliktnivået øker samtidig som de oppruster militært, vil risikoen for utilsiktede hendelser øke. Det er den store skrekken - at det skjer hendelser som vil framstå som en krigersk aktivitet uten at det er tilsiktet.

Til tross for at spenningsnivået har variert de siste åra, tror Gåsemyr at vi nå er inne i en lang periode hvor konfliktnivået skjerpes. Markeringer lik onsdagens vil bli vanlige.

- Enten sammen med Russland eller andre land Kina samarbeider med. Vi vil stadig se flyginger og seilinger som av andre land blir oppfattet som aggressive - det vil ikke forsvinne. Det er ingen tvil om at flere store land skjerper omtalen av Kina i kontekst med Russland. Det forbindes med risiko og trusler.

- Rutinemessig

Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, Institutt for forsvarsstudier med særlig fokus på blant annet USA- og kinarelasjoner siden 1945, påpeker at onsdagens hendelse ikke er noe nytt.

- Jeg ville ikke lagt for stor vekt på det. Det er rutine. Ja - de viser samhold og prøver å avskrekke, men jeg klarer ikke å se hva de prøver å avskrekke, sier han til Dagbladet.

Tunsjø mener også at man er inne i en ny fase, men at det i større grad dreier seg om Kina og USAs supermaktsrivalisering.

- Det skaper helt nye rammebetingelser for absolutt alt i verden. Fra militær opprusting til klima, økonomi - alt. Rivaliseringen påvirker også Kinas strategiske partnerskap med Russland, men Kina ville aldri ha kastet Russland under bussen fordi de er interessert i at Russland er der som en aktør som plager USA.

- IKKE NYTT: Øystein Tunsjø påpeker at Russland og Kinas samøvelser ikke er noe nytt. Foto: Forsvaret
- IKKE NYTT: Øystein Tunsjø påpeker at Russland og Kinas samøvelser ikke er noe nytt. Foto: Forsvaret Vis mer

Forholdet mellom Russland og Kina har også blitt kjøligere som følge av krigen, påpeker Tunsjø. Derfor kan samøvelser være viktige for at partene skal vise at de fremdeles har en form for samarbeid.

- Xi Jinping er misfornøyd med at det går dårlig for russerne i Ukraina. Da han møtte Biden på Bali tidligere i år, signaliserte de at det ikke lønner seg å bruke atomvåpen. Det var spesielt at de to sto sammen om det, og det kunne virke direkte rettet mot Putin. Xi sa også at de måtte samarbeide om mat og energi - og de etterlyste internasjonalt samarbeid. Det kan leses som en viss kritikk mot Russland.

- Øvelsen denne uka viser imidlertid at forholdet fortsatt er godt og nært, det føyer seg inn i at Kina og Russland har et strategisk partnerskap.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer