Sperr dem inne!

Det er ikke bare fangene det skjer noe med når vi strammer til på bekostning av human fangebehandling. Det skjer også noe med oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Husker

du KROM? Det var den gangen da alle fanger skulle tilbake til samfunnet. Eller husker du Anker Rogstad, skapsprengeren med den spesielle skjærebrenneren som ransgruppa i politiet straks gjenkjente på det rene kuttet, Ankers modus operandi? Han var en mann i tweedjakke og hatt som ble høflig behandlet av dommere, advokater, etterforskere og fengselsvoktere. I dag har vi Bandidos-leder Lars Harnes, som soner en dom på seks år for tortur av en som ikke gjorde opp for seg.

Justisminister Odd Einar Dørum griper dagen og ber om å få en hasterapport om hvorfor den voldsdømte fikk pappaperm sju timer før han ble tatt på fersken med fem millioner på Aker Brygge natt til mandag.

Petter

Tharaldsen, som ble fisket opp av kanalen, fikk sist fredag en betinget dom for tjuveri av en Audi til sju hundre tusen for tre år siden. Dommen ble gjort betinget fordi han nå angivelig levde lovlydig som lastebilsjåfør.

Nynazisten Daniel de Linde, som håndterte en alderdommelig maskinpistol av typen Stengun, la seg ned med en sekk full av penger etter ranet da han ble beskutt. Hans sak der han er tiltalt for ran av en pengetransport på Grünerløkka i fjor, er ennå ikke pådømt. Han var ute av varetekt fordi hans sak først kommer opp i januar neste år.

Ridvan Halimi, Sven-Erik Utsi, Kjell Alrich Schuman og David Toska, som enten sitter i varetekt eller er på rømmen, er siktet for deltakelse i ranet i Stavanger der en politimann ble skutt ned og drept med et AG3-gevær. De har alle en eller flere andre saker i ulike stadier gående i rettsvesenet.

Lars Harnes

ville ikke ha fått sin pappaperm etter de nye retningslinjene for spesialbehandling av forbrytere fra MC-miljøene og organisert kriminalitet som Justisdepartementet sendte ut før helga. Justisminister Odd Einar Dørum vil nå få massiv støtte for sitt direktiv, slik at fanger som Harnes ikke kan bruke mobiltelefoner, PC-er, permisjoner og besøk til å planlegge ny kriminalitet fra fengselet. Liberale innvendinger om at rettssikkerheten undergraves ved at et mer drakonisk regime for enkelte fanger ikke blir gjenstand for prøving eller kontroll av en domstol, vil drukne i et forståelig krav om at samfunnet trenger beskyttelse mot slike.

I gatene møtes avhumaniserte kriminelle med stjålne våpen og finlandshette og et avhumanisert politi i svart kevlarrustning, tunge våpen og finlandshette til stadig hyppigere skuddveksling i den pågående krigen om vårt samfunns godt sikrete verdier.

Det blir ikke

enkelt å holde fast ved liberale prinsipper i fangebehandlingen framover. Bildene av gjengleder Lars som håndhilser på statsminister Kjell Magne Bondevik, provoserer. Refleksen er enkel og forståelig: Sperr ham inne! Han har brutt kontrakten med samfunnet.

Men det er ikke bare fangene det skjer noe med når vi strammer til på bekostning av human fangebehandling. Det skjer noe med oss. Vi gir opp litt av forsvaret av det samfunnet vi ønsker, og det menneskesynet vi bygger samfunnet på. Slike formuleringer faller nå på steingrunn på grunn av Lars, Petter og Daniel, som har lagt alle kortene i hendene på justisministeren med sitt nye direktiv, og på Carl I. Hagen, som nå rolig kan regne med at alle husker hvem det var som først krevde at skurkene må sperres inne, så ofte og så lenge som mulig.

Argumentene

som slår an, er de som krever at vi svarer på forbryternes barbari med samme mynt.

Påvisninger av at brutale fengselsregimer, lange straffer og lover som de amerikanske om at tre dommer automatisk gir livsvarig fengsel, mest av alt utdanner mer brutale forbrytere, får ikke gjennomslag når ingen politikere og få andre talsmenn tør å forsvare liberale prinsipper. Hard fangebehandling under det misvisende navnet kriminalomsorg er en fiasko, framfor alt i USA. Der sitter nå to millioner mennesker i fengsel, ofte under forhold som er blitt sammenliknet med den fotograferte fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet.

Hvem klarer å holde hodet kaldt?