Spesialoperasjoner over fire kontinenter

Amerikanerne beveger seg lenger vekk fra NATO enn noensinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) I begynnelsen av februar offentliggjorde det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, sin strategi for de neste fire årene.

I Quadrennial Defense Review satses det på små, fleksible enheter, ubemannede våpen som droner, varierende allianser og avanserte våpensystemer i tiden framover.

- Jeg ser store folkerettslige problemer knyttet til denne typen operasjoner, sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole til Dagbladet.no.

Samtidig er det klart at amerikanerne beveger seg stadig lenger vekk fra statiske og bindende allianser som NATO, og satser på å alliere seg forskjellige stater og organisasjoner, alt etter som hvem det er strategisk og politisk nyttig å samarbeide med.


Pentagon har skrotet «krigen mot terror» og satser nå på det de kaller «den lange krigen», en asymmetrisk krig som skal føres med alle typer midler over hele verden.

Det satses på å gå fra store konvensjonelle militære operasjoner, som Irak-invasjonen, til rask utplassering av små, mobile, ofte skjulte anti-terror-styrker.

Bush-administrasjonen fortsetter dermed sin egenrådige internasjonale strategi, og parkerer sine tidligere allierte på sidelinjen.

Spesialstyrker

DRONER: Antallet ubemannede fly som brukes for å samle etterretning og bære våpen uten å risikere livet til egne soldater dobles. Foto: Jeffrey S. Viano/U.S. Navy
DRONER: Antallet ubemannede fly som brukes for å samle etterretning og bære våpen uten å risikere livet til egne soldater dobles. Foto: Jeffrey S. Viano/U.S. Navy Vis mer

Rapporten varsler en satsing på ubemannede fly, mer spesialstyrker, personell til psykologiske operasjoner, spesialtrente grupper som skal oppspore og sikre atomvåpen, en ny serie langtrekkende bombefly og ombygging av ubåtraketter, skriver The Guardian.

Drone er et militært begrep for ubemannede fly som brukes for å samle etterretning og bære våpen uten å risikere livet til egne soldater. Amerikanerne satser stort på bruk av slike ubemannede luftfartøy i årene som kommer. Antallet Predator- og Global Hawk-droner skal nær dobles, skrives det i QDR. I 2002 brukte amerikanerne en slik drone til å ta livet av seks al-Qaida-medlemmer i Jemen.

Samtidig satses det på ombygging av eksisterende våpensystemer: Kjernefysiske Trident-raketter avfyrt fra ubåter skal bygges om til konvensjonelle raketter. En ny generasjon landbaserte bombefly, og moderniserte B 52 bombefly, skal tas i bruk, og antallet soldater i spesialstyrkene øker med 15 prosent, til 52 000 mann.

De samlede utgiftene på forsvarsbudsjettet i 2007 er ventet å bli 513 milliarder dollar, eller nær 3 500 milliarder norske kroner.

- Videreføring

Pentagon gjør det klart at man vil kunne angripe fienden med bruk av ubemannede våpen, spesialstyrker og etterretning uansett hvor i verden fienden befinner seg. Og at krigen vil vare lenge.

«Siden 11. september har vi kjempet en global kamp mot voldelige ekstremister som bruker terrorisme som våpen, og som forsøker å ødelegge «our free way of life». Vår fiende prøver å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen og vil, hvis de lykkes, bruke dem mot frie folk over hele verden. [...] Vi må være forberedt på å forsvare vår nasjon globalt i årene som kommer», heter det i QDR.

- Det er klart at man fortsetter å gå bort fra den gamle formen for respekt for staters ukrenkelighet. Dette er en bekreftelse på at statssuverenitetsprinsippet er ytterligere under press, sier Svein Melby, leder for Senter for transatlatiske studier ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), til Dagbladet.no.

Melby understreker at det ikke er særlig mye nytt i QDR, men at rapporten viderefører den politiske linjen som lenge har vært kjent. Han sier også at prosessen der statssuverenitetsprinsippet må vike, startet allerede på 90-tallet.

- Rapporten tydeliggjør at amerikanerne mener dette er en langvarig konflikt, ikke primært mot en fiende, men mot det man sier er en «ekstremistisk ideologi». Det vil si grupper innen islamistiske miljøer som tar i bruk terror som virkemiddel, forklarer Melby.

Han mener samtidig amerikanerne sliter med omstilling, og med de høye utgiftene til forsvaret:

- Rapporten viser at det ikke er foretatt noen gjennomgripende endringer for å gjøre militæret i stand til å møte nye utfordringer. Det gjøres ikke klare prioriteringer - isteden blir det litt mer av alt, mener Melby.

- Problematisk

At amerikanerne satser stort på spesialstyrker og små operasjoner innenfor andre staters grenser, er ikke uten dilemmaer:

- Jeg ser store folkerettslige problemer knyttet til denne typen operasjoner. Problemet med amerikanerne er at de går på tvers av nasjonalstatenes suverenitet når de går inn i land over hele verden. Egentlig kan enhver motstander av USA eller deres regime defineres som terrorist, fordi amerikanerne definerer begrepet «terrorist» så vagt. Dette er et kjempedilemma, sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole til Dagbladet.no.

Han mener man forbeholder seg retten til å slå til hvor som helst i hele verden, uten nødvendigvis å ha noe FN-mandat. Isteden for å satse på operasjoner i regi av FN og NATO, fortsetter amerikanerne å satse på varierende allianser med stater og organisasjoner.

Vi går «fra å føre krig mot nasjoner til å føre krig innad i stater vi ikke er i krig med [...]. Fra statiske allianser til dynamiske partnerskap. [...] Langvarige komplekse operasjoner som involverer amerikanske styrker, andre statlige institusjoner og internasjonale partnere vil bli gjennomført simultant i mange land verden rundt» heter det i QDR.

Ifølge Torsteinson trenger ikke amerikanerne FN og NATO i samme grad som før:

- Vi ser at tidligere østblokk-land har vært raske til å støtte USA nesten uansett. De er veldig avhengige av amerikanerne. USA går bort fra NATO-operasjoner og over til varierende allianser. Istedenfor å få et mandat fra FN eller bli enige med NATO, inviterer de andre med, hvis de ønsker å være del av en koalisjon, mener Torsteinson.

Dette skaper ikke minst dilemmaer for Norge, som tradisjonelt er en trofast amerikansk alliert, men samtidig er et lite land som ser seg tjent med sterk støtte til FN og NATO.

- Når de velger en slik linje, er det opp til Norge å bestemme om vi vil satse på FN eller USAs operasjoner, mener Torsteinson.

Europeiske reaksjoner

Ifølge The Guardian, som kaller QDR «USAs radikale nye militærstrategi» er det kommet flere kritiske reaksjoner fra britiske militæranalytikere:

- Rapporten har store konsekvenser for Storbritannia, som er USAs nærmeste allierte. Det antas at britene fortsatt vil være nært knyttet til USA, men uten inflytelse på militærstrategien deres. Europa blir gitt den belastende oppgaven med å drive fredsbevaring, sies det.

Dessuten pekes det på at amerikanerne, med ombyggingen av våpensystemer, vil bli i stand til å treffe nærmest et hvert mål i løpet av en time etter at avgjørelsen om å angripe er tatt.

- USA er mindre opptatt av staters suverenitet enn noen gang. Å bruke begrepet «den lange krigen» forenkler alt, til en «dem eller oss»-konfrontasjon. Dette er helt klart en global krig, og hele verden er involvert i den enten de vil eller ikke, påpeker Paul Rogers, professor ved Bradford University.

FOLKERETTSLIGE PROBLEMER: Amerikanernes strategi er problematisk, mener oberstløytnant Terje Torsteinson.
NYE BOMBEFLY: Det satses på en ny generasjon landbaserte bombefly i amerikansernes nye militær-strategi.
IKKE PRIORITERT: Pentagon har ikke foretatt noen gjennomgripende endringer for å gjøre militæret i stand til å møte nye utfordringer, mener Svein Melby ved IFS.
ØKER MED 15 PROSENT: Antallet soldater i spesialstyrkene øker til 52 000 mann.
SPESIALOPERASJONER: Pentagon beveger seg bort fra konvensjonelle militære intervensjoner og satser på spesialoperasjoner i fremtiden.
I LØPET AV EN TIME: amerikanerne vil bli i stand til å treffe nærmest et hvert mål i løpet av en time etter at avgjørelsen om å angripe er tatt.
BYGGES OM: Kjernefysiske Trident-raketter avfyrt fra ubåter skal bygges om til konvensjonelle raketter.