Spill som kultur

Australske kunstnere utviklet et dataspill for å vekke folks samvittighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): -  Halvparten av australierne tror flyktninger er onde. Statsminister John Howard kaller dem jo alle «illegale». De som ikke stemte på Howard skammer seg over rasismen. Programmereren og kunstneren Katharine Neil har forlatt Australia til fordel for en framtid i Frankrike. Hun orket ikke mer. I Bergen Kunsthall inviterer hun oss til å spille dataspillet «The Escape from Woomera». Der kan du hjelpe iranske Mustafa å flykte fra en av Australias interneringsleire for asylsøkere. Woomera ligger i ørkenen, leiren er ekte. Her nektes journalister innpass. Piggtråden holder menneskene bak dem innestengte, som fanger. Sola steiker, de jobber for fem dollar dagen.

-  DATASPILL er et viktig medium, det behøver ikke bare være morsomt. Vi har laget et spill basert på virkeligheten, og har gjort grundig research. Spill kan være seriøse, men spillindustrien ønsker bare kommersielle spill som stort sett går ut på å drepe. De tyner unge programmerere til de stuper, og den amerikanske kulturen dominerer. Vi laget dette for at folk kan se hva Australia gjør med flyktningene sine. Spill lager helter, her er helten for en gang skyld en flyktning, sier Katharine. «The Escape from Woomera» skrapte den australske immigrasjonsministeren såpass på samvittigheten at hun forsøkte å stanse det. Kulturministeren forsøkte å trekke tilbake finansiell støtte og mente gruppa bak prosjektet oppmuntret til lovbrudd. Piggtråd og vakter med våpen som avgir elektriske sjokk er hinderne Mustafa må forsere i spillet. «My name is Mustafa, but here they call me RAR124». Slik starter spillet, så er det bare å komme seg ut.

DATASPILL er et utbredt kulturelt fenomen som nordmenn bruker 400 millioner kroner på i året. Bergen Kunsthall løfter med utstillingen «Game dump» dataspillet opp på et kunstnerisk nivå som bevisstgjør spilleren. Her kan du med en nål stikke en dukke i brystet og med selvsyn se på skjermen hvordan den trekker seg sammen i smerte der nålen treffer. Du kan selv stjele Munchs «Skrik», og du kan altså selv sette deg inn i Mustafas hverdag i Woomera.

INGEN ANDRE land har innført så sterke restriksjoner på innvandring som Australia. Opphold på humanitært grunnlag blir ikke gitt til mennesker som flykter fra borgerkrig, krig eller kollaps av lov og orden i hjemlandet. Forfølgelse på bakgrunn av rase, religion eller politisk tilhørighet er det snevert tolkede grunnlaget for opphold. Asylsøkere blir plassert i interneringsleire med piggtråd og væpnede vakter. Amnesty slår fast at mennesker som søker asyl i Australia på bakgrunn av brudd på menneskerettene i eget hjemland, blir utsatt for et system som ytterligere forringer menneskerettighetene deres. Ureturnerbare asylsøkere kan risiskere å tilbringe resten av livet sitt bak piggtråd i den australske ørkenen.