Spillet om fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Søndag kveld var EUs «utenriksminister» Javier Solana i lykkerus etter å ha oppnådd det han trodde var en fredsavtale i Makedonia. Etter at fem albanere ble drept tirsdag og ti makedonske soldater tatt av dage i et bakholdsangrep i går, synes freden nok en gang å ha blitt skutt i filler. I går trakk partiet til Makedonias statsminister, Ljubco Georgievski, seg fra fredsforhandlingene.
  • Partene i konflikten var blitt enige om de viktigste konfliktspørsmålene, opprettelsen av lokale albanske politistyrker og det albanske språkets stilling i Makedonia. I ellevte time kom statsminister Georgievski med krav om at den albanske geriljagruppa UCK måtte avvæpnes før fredsavtalen trådte i kraft. UCK holdt på sitt, at fredsavtalen måtte komme først.
  • I går kveld kunngjorde EU-utsendingen Frangois Leotard at fredsavtalen likevel er klar, og at partene har sagt at den blir undertegnet mandag. Det gjenstår å se. De vestlige forhandlerne har gang på gang gitt uttrykk for stor optimisme, men like før fredsavtalen skulle undertegnes har en part, eller begge, stukket kjepper i hjulene for en endelig avtale.
  • Det er en svakhet at UCK ikke har vært involvert i fredsforhandlingene. Man kan forstå makedonerne som mener at UCK ikke skal «belønnes» for å ha startet det væpnede opprøret. Men geriljaen er en så sterk militær faktor i øyeblikket at makedonske myndigheter ikke kan ignorere den. Slik det nå ser ut mister de albanske partiene, som har deltatt i fredsforhandlingene, støtte blant den albanske befolkningen - mens UCK styrker sin stilling.
  • NATO og EU har involvert seg sterkt i Makedonia-konflikten, men ikke sterkt nok. Advarslene om at det lille landet på Balkan kan bli et nytt Bosnia, er mange. Derfor må det mer handling til fra verdenssamfunnets side. 3500 NATO-soldater skal være klare til å rykke inn når en fredsavtale settes ut i livet. Problemet er at en avtale ikke synes å være liv laga før fredssoldatene dukker opp. EU og NATO må presse begge parter med både politiske og økonomiske midler - før ekstremistene har seiret og freden tapt.