Spillet om Kreml

I går avbrøt president Jeltsin ferien sin og vendte tilbake til Moskva to uker før tida. Selv mente han det var for varmt til å ha ferie, og en talskvinne for Kreml opplyste at han nå vil ha en rekke møter, og innlede sitt siste år som president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig er forberedelsene til Duma-valget i desember og forpostfektninger til presidentvalget neste sommer i gang. Og det skjer på en måte som er blitt tradisjon i Jeltsins Russland: Pengemennene møtes for å finne den beste strategien slik at de kan beholde sin makt.

Fordi man kan snakke mest usjenert og trygt i utlandet, møttes klanen av rike og mektige Jeltsin-tilhengere i Østerrike i slutten av juni for å planlegge sine politiske trekk. Der var den tidligere matematikkprofessoren og bruktbilselgeren, nå en av Russlands rikeste menn, Boris Berezovskij, hans tilsynelatende konkurrent om makten over mediene, Vladimir Gusinskij, tidligere privatiseringsminister Anatolij Tsjubajs, nåværende statsminister Sergej Stepasjin og hans forgjengere Tsjernomyrdin og Kirijenko.

  • Ifølge Der Spiegel vil en vellykket valgkamp koste hvert parlamentsmedlem en million dollar; ved forrige presidentvalg satset pengemennene omkring 100 millioner dollar på Jeltsin, så det er viktig å investere rett. Spiegel skriver at man diskuterte å satse på en høyrekoalisjon i parlamentet og Sergej Stepasjin som president. Han er for øyeblikket i USA, der han forsikrer om at han er helt uavhengig av «magnater og pengefyrster», og at han ønsker investeringer i Russland.
  • Men den russiske økonomien er minst like tåkete og uklar som det russiske demokratiet. Landets utenlandsgjeld er på svimlende 150 milliarder dollar, 100 milliarder av disse er gjeld fra sovjettida, de resterende er for en stor del lånt for å betale på gjeld fra sovjettida. Etter den nåværende betalingsplanen må landet betale 15 miliarder dollar hvert år, noe som er umulig. Den såkalte hjelpen fra Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken går tilbake til Vesten. Hvis ikke gjelda blir slettet eller dramatisk reforhandlet, har Russland ingen mulighet for å komme seg på fote.
  • Det betyr ikke at ingen kan bli rike - man trenger bare kontakter. Til tross for at landet har et bankvesen som likner rene pyramidespill, har Berezovskij og hans kolleger, med god hjelp fra Jeltsins yndlingspolitikere såsom Tsjubajs, visst å tappe de ressurser som måtte foreligge, og bygge seg enorme rikdommer. Da tidligere statsminister Jevgenij Primakov forsøkte å pirke borti disse strukturene, ble han avsatt av Jeltsin.
  • De rokeringer vi har sett i det øverste politiske sjikt i Russland har hatt lite med politikk å gjøre. Landets politiske liv styres av et slags klansystem, der tusenvis av mennesker er avhengig av dem med politisk makt. En hær av statsansatte og favoriserte pengemenn ville miste jobben eller falle i unåde hvis Jeltsin plutselig falt fra. Derfor støtter de ham, og han dem.
  • Når Jeltsins tid som president er ute, trengs en ny «gudfar», derfor møtet i Østerrike. For en annen kandidat med en konkurrerende klan seiler opp som favoritt ved presidentvalget: Moskvas borgermester Jurij Luzjkov. Spørsmålet er om han kan kjøpes, eller om hans tilhengere er så mektige at de utkonkurrerer den nåværende makteliten.
  • Kapitalisme og demokrati i Russland er foreløpig blitt den groteske karikaturen bolsjevikene påsto at de var: folkemakt som et annet ord for pengemakt, med befolkningen som gisler. Og om truslene mot befolkningen ikke er de samme nå som under bolsjevikene, har man oppdaget at de store ordene om demokrati og kapitalisme ikke nettopp har skapt trygghet.
  • Derfor stiller russere flest seg likegyldig til maktkampen på toppen. En venn av meg i Moskva forteller at et forbløffende stort antall mennesker lufter hunden ved nitida hver kveld, akkurat som under Brezjnev. Nå som da er det tida for tv-nyhetene.
  • Apatien i Sovjetunionens siste år dekket over en dyptgripende forvandling av det sovjetiske samfunnet: De siste rester av kommunistisk idealisme forsvant, det mentale grunnlaget for et pluralistisk samfunn dannet seg langsomt. Heller ikke nå skal vi tro at russerne bare er interessert i sine kjøkkenhager, som de riktignok trenger for å overleve. Men hvilke endringer forberedes? Vi kan bare håpe at Jeltsins parodi på et folkestyre vil smuldre bort slik Sovjetunionen i sin tid gjorde.