Spillet om Linda

Nå kutter barnevernet i tilbudet. Det kan bli farlig dyrt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DØVBLINDE LINDAS FRAMTID

ligger i Fylkesmannens hender. I realiteten har hun allerede vunnet saken mot barnevernet i bydelen Gamle Oslo. Vedtaket om å si opp fosterhjemsplassen i Andebu kommune etter snart 13 år, og overføre Linda til en ny etat og en institusjon i Oslo når Linda fyller 18 til våren, kommer ikke til å gjennomføres. Vedtaket er så kynisk og dumt at siden det ble kjent gjennom Dagbladet før jul, kan ingen med vettet i behold stille seg bak beslutningen til bydelsdirektør Marit Langfeldt Ege og fungerende barnevernssjef Olga Mørk. Etter mange års vellykket innsats og samarbeid mellom fosterhjemmet, barnevernet og et av landets beste kompetansesenter for døvblinde, AKS, i Andebu, skulle altså barnevernet i Oslo med hensikt avbryte Lindas utvikling som er preget av lærelyst og evne, trygghet, stabilitet og kjærlighet til fosterfamilien? Ikke tale om. Ikke nå som alle vet det.

TANKEKORS, DET.

At nå som alle ser hvor brutalt det lovpålagte hensynet «til barnets beste» lar seg skyve til side når bydelene i Oslo får beskjed om å spare penger, så kommer ikke Oslo kommune til å våge å si opp kontrakten med Lindas fosterfamilie likevel. De ansvarlige kan dekke seg bak taushetsplikten og nekte å «kommentere enkeltsaker» så mye de vil. I denne saken ser vi at det ikke er hensynet til taushetsbelagt, sensitiv informasjon om forholdene rundt Linda og fosterfamilien som teller. Det er barnevernets ledelse og bydelsdirektøren som gjemmer seg for å slippe å måtte forklare hvorfor de har vedtatt å si opp en ordning som er Lindas livsbetingelse, og som barnevernet med loven i hånd kan forlenge til jenta er 23 år.

POENGET ER IKKE

som barnevernet hevder, at Linda fordi hun vil være hjelpetrengende resten av livet, like godt kan overføres til en annen etat som dermed får ansvaret for å følge henne opp. Hun og familien er jo allerede i gang med et konkret prosjekt om å flytte sammen med tre andre funksjonshemmede venninner i en tilrettelagt bolig i samarbeid med kompetansesenteret AKS. Poenget er at dette koster penger. Derfor vil barnevernet i Gamle Oslo helst hoppe av nå og spare utgifter de ellers er pålagt fram til Linda er 23 år. Barnevernets ledelse i Oslo regner kjølig med at andre etater, eller helst barnevernet i Andebu og Lindas kjærlige fosterforeldre, påtar seg det praktiske og økonomiske ansvaret. I så fall rammes Andebu kommune alvorlig i økonomien på grunn av at ei ikke stor, men sterkt hjelpetrengende gruppe mennesker med multifunksjonshemninger, flytter nettopp hit hvor det faglige miljøet finnes. En tilrettelagt bolig for Linda og venninnene vil koste rundt seks millioner i året, bare i driftsutgifter. Altså må staten få utarbeidet retningslinjer for hvordan utgifter skal refunderes til kommuner som kan tilby spesialkompetanse for funksjonshemmede med særlige behov som kommer flyttende til kommunen.

FOR LINDA

og fosterfamilien er det sikkert det samme hvilken etat som finansierer og kvalifisert følger opp det gode arbeidet som er investert i Lindas liv. Så lenge barnevernets omsorgsovertakelse og nye overgangsordninger følger en plan om samarbeid, en plan som ivaretar «Lindas beste», også når hun som ung kvinne skal lære å leve mest mulig selvstendig, er det ingen grunn til å slå alarm. Ikke før både barnevernsansatte, deres verneombud og fagforeningsledere nå lar sirenen gå for å varsle at nye betalingsordninger i bydelene fører til at barnevernet sier opp de barna som trenger hjelpen mest. Samtidig som oppsigelsen av Lindas fosterhjem gjøres kjent for fosterfamilien og kaster den ut i usikkerhet og fortvilelse. Alt dette mens myndighetene som har ansvaret, spiller svarteper på bakrommet om hvem som skal plukke opp regninga.

MEN PASS OPP,

vi ser dere. Loven pålegger nemlig barnevernet å vise særlig omsorg og aktsomhet når barna de har «overtatt», skal over i et eget, voksent liv. Altså det stikk motsatte av å si opp kontrakten når barnet fyller 18 år. Lovens intensjon er å ansvarliggjøre barnevernet, klart og tydelig, slik at videre tiltak og overgangsordninger blir de best mulige for det snart voksne barnet. Derfor lytter vi når Lindas fosterforeldre avslører vedtaket om at de er oppsagt. Derfor lytter vi når de barnevernsansattes egne tillitsvalgte protesterer mot at barnevernsledelsen med åpne øyne er villige til å bryte lovens intensjoner.

STATSMINISTER BONDEVIK

brukte en hel nyttårstale til å prate om vernet av enkeltmennesket, uten å henge seg plagsomt konkret opp i hvordan de svakeste skal sikres sine rettigheter. Jeg går ut fra at han er i full alarmberedskap nå. Klart Linda har vunnet.