Spillet om torsken

Noe må ha skjedd når Arbeiderpartiet stryker til eksamen hos fiskebåtredere i Ålesund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Arbeiderpartiet tar til orde for en forsiktig omfordeling av fiskerettighetene i Norge. Ap's kystutvalg foreslår at inntil 15 prosent av fiskekvotene skal kunne fordeles av lokalpolitikere, gjennom ressursselskap som kan leie kvotene ut til fiskere i egen kommune eller fylke. Forslagene er presset fram av frustrerte Ap-politikere i Nord-Norge og blir møtt med kraftig motstand, først og fremst fra fiskebåtredermiljøet på Vestlandet og Ap-folk i samme område.

FØR KARL EIRIK

Schjøtt-Pedersen hadde snakket seg ferdig på Skarven i Tromsø sist fredag, hadde den tidligere NRK-mannen Arill Riise, på vegne av Fiskebåtredernes Forbund i Ålesund, sendt ut pressemelding og slaktet de nye Ap-tankene om folkevalgt torskekontroll. Det viser at ideer som utfordrer den norske fiskerieliten kan bli torpedert lenge før de rekker fram til Ap-landsmøtet i 2005. For dem som allerede har sikret seg store kvoteverdier, framstår antakelig Ap's lille kursendring i fiskeripolitikken som reinspikka Sovjet-kommunisme. Politikere kan jo ikke vedta at det skal bli mer fisk i havet. Så hvis Jens Stoltenberg skal gi finnmarkingene mer fisk, må den tas fra noen som allerede sitter i trygt i fiskefatet. Kjell Inge Røkke, for eksempel? Han har sagt at han stemmer Ap. Men dersom partiet, i regjeringssamarbeid med SV og Sp, utfordrer kvotemakten hans i Barentshavet, har Ap i alle fall mistet én velger.

FORMELT SETT

er fisken i Norge en nasjonal fellesressurs som ikke kan privatiseres. Men i praksis samles nå enorme verdier på få hender. Fiskebåteiere har blitt gjeldsslaver. De kjøper og selger fiskerettigheter for millioner av kroner hver eneste uke. Det er kvoten det betales for, båten får du gratis på kjøpet. Flere og flere kvoterettigheter samles på stadig færre store fiskebåter for å skape «lønnsomhet». Ungdom som vil inn i næringa, er plassert på kaia for godt. De har ikke råd til å betale over en million kroner for inngangsbilletten, som er ei torskekvote. Bondevik-regjeringen har gjennomført sin politikk i samråd med ledelsen i Norges Fiskarlag, i den tro at gubbeveldet i fiskarlaget er representativt for Kyst-Norge. Det er de ikke. Tvert imot spør stadig flere kystboere hvorfor så få skal få adgang til gullgruva i havet. Er «lønnsomhet» for en privilegert fiskerielite tilstrekkelig for å skape «livskraftige lokalsamfunn»? Det er for øvrig et begrep fiskeriministeren gjerne benytter om sitt eget hjemsted Sommarøy. Der er det nå et anlegg for turistfiske som er den største arbeidsplassen.

HØYRE-MANNEN

Svein Ludvigsen har hatt fritt spillerom i Bondevik-regjeringen, og er den mest handlekraftige fiskeriministeren Norge har hatt. Han går «smilande til verket som ein japansk dødsflygar», skriver Helge Arild Bolstad i avisa Fiskaren. En undersøkelse i den samme avisa viser at bare fem prosent av fiskerne er tilfredse med statsråden. Ludvigsens lille tilhengerskare er vinnerne i Det Store Kvotespillet, mens de to unge økonomene fra Bergen som nylig overtok fiskebruket i Kvalfjord ikke er blant ministerens beundrere. De er utdannet ved Handelshøyskolen, men etter et år som fiskeeksportører i Finnmark opplever de Norge som en fiskerinasjon som totalt mangler markedsinnsikt. De beskriver ganske enkelt sitt møte med Fiskeri-Norge som sjokkartet. De spør hvilken absurd logikk som ligger bak iveren etter å ta kverken på de mest lønnsomme båtene, den lokale sjarkflåten, som leverer den sylferske fisken med suveren kvalitet. De forteller hvordan begeistrede fiskekjøpere fra europeiske storbyer ringer til Kvalfjord og vil ha mer av fisken fra sjarkfiskeren på Storkorsnes. Den vil franskmennene gjerne betale dobbel pris for. Det er da de må fortelle måpende kunder i Paris at denne bærekraftige og lønnsomme høstingsformen dessverre har gått ut på dato i Norge.

MEN DET ER HÅP

i hengende snøre, når Ap omsider erkjenner at det ikke er frosne fiskepinner som kan skaffe lønnsomme arbeidsplasser i fiskeværene. Nå mener Ap's kystutvalg at kombinasjonen fersk fisk og små og mellomstore fiskebåter er Kyst-Norges store konkurransefortrinn i kampen om eksportmarkedene. For at en slik strategi skal lykkes, må det eksistere en form for samfunnskontrakt mellom fiskerne og lokalsamfunnene. Den kontrakten må være forankret i noe mer enn lommeboka til noen utvalgte fiskere med medlemskap i Norges Fiskarlag.