Spindoktorenes død

LONDON (Dagbladet): Statsminister Tony Blair står som en general på en slagmark. Han teller tapte og sårede, og konstaterer at tapene er store. På samme slagmark står «fienden» - finansminister Gordon Brown - og hans tap er enda større.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tony Blair har møtt hverdagen. Helt siden 1994, da Labour skulle trekke opp en ny politisk framtid på landsmøtet i Hartlepool, har en intens maktkamp herjet i partiet. Motstandere var statsminister Tony Blair og finansminister Gordon Brown. Skotten Gordon Brown var sommeren 1994 sikker på at han skulle bli partiets nye sterke mann, og han trodde den politiske ringreven Peter Mandelson skulle bli hans nye hærfører. Men Peter Mandelson hadde funnet en annen alliert, Tony Blair, og Brown følte seg sviktet.

  • Dette var begynnelsen til slutten for vennskap, samarbeid og felles kamp for nye mål innen det moderne Labour. Selv om Tony Blair utad har vært båret på en bølge av suksess, så har partiet og regjeringen vært preget av indre kamp og politiske motsetninger. På overflaten har Tony Blair i Downing Street nummer 10 og Gordon Brown i nummer 11 tilsynelatende greid å holde nabofreden, men bare dager før jul var det slutt på idyllen.
  • Da ble det kjent at handels- og industriminister Peter Mandelson hadde lånt vel fem millioner kroner av en annen omstridt minister, Geoffrey Robinson, og alt lå til rette for at Mandelson måtte gå av som minister. Og Peter Mandelson gikk, etter å ha innrømmet dårlig vurderingsevne. Geoffrey Robinson gikk også, noe statsminister Tony Blair slett ikke hadde noe imot. Forleden kom siste offer: Charlie Whelan, som var Gordon Browns spindoktor, mediestrateg og personlige fikser, gikk fra jobben etter å ha blitt beskyldt for å ha lekket opplysninger om Peter Mandelsons lån til mediene.
  • Tilbake sitter de egentlige krigerne, Tony Blair og Gordon Brown. De to er ikke alene, men de har begge mistet viktige støttespillere. Peter Mandelson er Blairs mørke fyrste - mannen som skapte den britiske statsministeren. Mandelson kjenner de som er verdt å kjenne, han er en mester i å sy politiske klær til Tony Blair, og han har hatt mektige venner som har reddet Blair unna mange vanskelige politiske problemer. Peter Mandelson flyttet like godt hjem til Tony og Cherie da de to skapte New Labour.
  • Det er uklart hvilken rolle Tony Blair nå vil gi Peter Mandelson, men sannsynligvis er han tiltenkt en rådgiverfunksjon i europeiske spørsmål.
  • Blair har fremdeles den gamle tabloidredaktøren Alastair Campbell å lene seg mot. Han er en tøffing og kjenner knepene, men har ikke de samme vennene og kontaktene Mandelson kunne skilte med. Det er Alastair Campbell som har ledet Blair-fraksjonens lange krig mot Gordon Browns «fikser», Charlie Whelan. Fire ganger på to år har Mandelson og Campbell forsøk å kreve Whelans avgang, men hver gang har Gordon Brown reddet sin venn og våpendrager. Denne gangen lyktes ikke Gordon Brown med sin redningsaksjon, og han sitter alene igjen. Gordon Brown er plutselig isolert og uskadeliggjort i regjeringen, mens Tony Blair sitter igjen med all makt.
  • Nå er det politikken som vil bli avgjørende for framtida til både Blair og hans parti. Tony Blair og Gordon Brown må sammen vise kravstore velgere at de kan innfri ambisiøse innenrikspolitiske løfter. Bare et modernisert helsevesen og det hypermoderne utdanningsprogrammet vil koste 40 milliarder pund over tre år. Spindoktorene er døde, leve politikken!

Europapolitikken er viktig for både Tony Blair og Gordon Brown, og de har vært overraskende samkjørte på dette punktet. En politisk svekket Tony Blair er ensbetydende med et svekket Storbritannia i Europa, og det ønsker verken Blair eller Brown. Ironisk sett kan Gordon Brown nå oppleve å måtte søke politisk hjelp hos mannen som i tre- fire år har vært hans bitre fiende: Peter Mandelson!