Spinngøyal bergenser

Navn: Dagfinn Lyngbø Alder: 26 Yrke: Komiker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først skulle han bli gartner, som faren i gartneriet hjemme på Askøy. Etter ettårig gartnerkurs ga han opp. Så skulle han bli trommeslager. Deretter ble han oppslukt av journalistikken og lokalavisa. Også det gikk over. Nå har han et nedstøvet kamera og ingen trommer.

Derimot har han suksess. Etter Oslo-premieren på Scene West onsdag kunne han glede seg over et samlet kritikerkorps som strødde rundt seg med overstrømmende superlativer.

«En aldeles ustoppelig oppstopper, stappfull av sjarm, lekelyst, fortellerglød og talesprengt til tusen, med et uuttømmelig lager av kvikke replikker, hjertelige observasjoner, overraskende kortslutninger og spinngøyale resonnementer - kort sagt: Dagfinn Lyngbø er selve inkarnasjonen av en bergenser ærsquoåliveærsquoå,» skrev Anette Mürer her i avisa.

Men gudskjelov, ikke alt han har tatt i er blitt gull. Noe blir tull. Som «Agurknytt» i TV2 i fjor sommer der han som slipsbehengt nyhetsoppleser i hvert fall ikke gledet TV-anmelderne. «Stort sett vann,» het det her i avisa, og Aftenposten var enda mer kategorisk med tittelen «Tafatt og poengløst». Men Ingolf Håkon Teigene mente han gjorde en rollefigur som kvalifiserte til nyhetsoppleser i Dagsrevyen.

Hans siste show har undertittelen «En krysning flykter fra sin mor». Det er skrevet i kjærlighet til mamma Wenche. Foranledningen var dramatisk: I fjor vår ble hun plutselig syk og havnet på hjerteavdelingen på Haukeland. Dagfinn ble livredd, avlyste en turné til de norske soldatene i Bosnia, og kastet seg på første fly hjem til mor. Noe seinere døde vennen Lasse Lindroth i en trafikkulykke. Møtet med sykdom og død forandret ham som komiker, sier han til Bergens Tidende.

- Alt ble annerledes. Nå tar jeg utgangspunkt i noe reelt og vesentlig, der jeg før bare diktet opp situasjoner.

Showet hans gikk hjem. I Bergen. To måneder for smekkfulle hus. Lyngbø var ikke lenger den kvikke vitseforteller. Tekstene har brodd og bærer preg av personlige opplevelser. De handler om sykehus, om frykten for å bli gammel og om rettsvesenet.

Han biter ikke, men glefser litt mot Frp og Per Ståle Lønning («han e' et rævhål»). Likevel karakteriseres han som breddfull av varme.

De mer tilårskomne tror sikkert at herr Lyngbø bare hører ungdommen til. Det er feil. Han gjør vinteren levelig for alle som kan le.