- Spionanklagene er fortsatt uvirkelige

STAVANGER (Dagbladet): - Jeg har levd med en indre spenning det siste året. I perioder har jeg har følt meg som to personer - med vissheten om min uskyld, men også med følelsen av å bli knekt av et system jeg var maktesløs mot, sier spionsiktede Stein Viksveen (60).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Min største feil er at jeg ikke tok anklagene mot meg alvorlig fra første stund. Fortsatt har spionsiktelsen et uvirkelighetens skjær over seg, sier Viksveen i dette eksklusive intervjuet med Dagbladet.

I morgen stiller han til rettslige avhør i Oslo byrett. Svarene som Viksveen gir på spørsmålene fra førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kan avgjøre om saken ender med tiltale eller henleggelse.

- Min største bekymring er at statsadvokaten vil stille meg i gapestokken ved fragmentariske spørsmål om mitt angivelige forhold til den østtyske spionorganisasjonen Stasi som jeg bare kan besvare med «ja», «nei» eller «vet ikke». Politiets overvåkingstjeneste er klar over at de ikke kan få meg dømt som spion i retten. Hensikten kan være å få meg dømt av opinionen. Jeg mistenker påtalemyndigheten og POT for å bruke min sak for å komme seg ut av skandalen etter Berge Furre-saken for tre år siden, sier Viksveen.

- Forblindet

- POT har latt seg forblinde av det de har funnet i de såkalte SIRA-arkivene i Berlin. De har tatt alt for god fisk. Dette dreier seg om etterlatenskaper fra en organisasjon som før Murens fall ble regnet som løgnaktig, som kanskje den mest forbryterske organisasjonen i Europa. POT bruker materiale mot meg som tyske domstoler ikke godtar som beviser, sier Viksveen.

Hans kanskje sterkeste argument er Stasi-offiserenes egne vurderinger av rapportene fra norske «Lanze». Etter at Stasi fra 1. januar 1978 startet med karaktergivning av rapporter fra angivelige agenter, er ingen av rapportene fra Lanze belønnet med toppkarakteren 1.

32 rapporter er vurdert til karakteren 2, 300 til 3, 51 til 4 og hele ti til 5 eller O. Nulling betydde at Stasi vurderte opplysningene som plantet desinformasjon.

Flere tidligere Stasi-offiserer som Dagbladet har hatt kontakt med, har understreket at rapporter med karakteren 3, 4 og 5 ble tilskrevet kilder som ikke ante at de hadde kontakt med Stasi.

«Lanze» ble ikke bare vurdert som en dårlig spion. Stasi-offiserer i HVA-VII, som analyserte materialet som kom inn via agentene som arbeidet for den operative avdelingen HVA-XII, var åpenbart også redd for at han kunne være en muldvarp som var plantet av vestlig etterretning.

- Jeg har ikke spionert verken for den ene eller andre siden, sier Viksveen.

At hans navn kan ha figurert i Stasi-systemet i mange år allerede, er han ikke i tvil om.

- Sikkert interessant

- Med min bakgrunn fra Orienterings redaksjon, kibbutzopphold i Israel og i tyske studentmiljøer var jeg sikkert interessant for Stasi. Studenthjemmet i Vest-Berlin der min tilkommende kone Suzanne bodde, var tilholdssted for flyktninger fra DDR. Der krydde det sikkert av Stasi-agenter. Min venn og kollega i 1960-åra, den danske journalisten Flemming Sørensen, har innrømmet at han jobbet for Stasi fra 1959. Han forsøkte å verve andre venner for Stasi. Hvorfor skal han ha latt være å fortelle sine Stasi-kontakter om meg som et mulig spionemne?

- Mitt inntrykk er at «Lanze» var en sammensatt figur, bygd opp av rapporter fra flere kilder, kanskje fra personer som Stasi-ledelsen ville skjule. Kanskje var han en pengemaskin for griske offiserer. I Stasi-systemet gjaldt det for offiserene å demonstrere at de arbeidet, at de produserte, løgn og sannhet om hverandre. Etter Murens fall hoppet flere av dem over og solgte den samme blandingen til vestlig etterretning.

Viksveen mener at han er et offer for dette systemet og POTs ukuelige innsats for å vise at spionjakten ikke har vært uten grunn.

- Jeg går til avhørene med et håp om å renvaske meg. Men jeg har blandede følelser, og jeg regner med at påtalemyndigheten vil kjøre sitt løp. Men jeg fortsetter denne kampen, med en sterk støtte fra min kone, mine to sønner, kolleger og venner, sier Viksveen.

- Jeg har ikke opplevd et vondt ord fra noen. Men det var en periode da jeg var glad for å bo anonymt i Brussel og slippe oppløpet når jeg viste meg i kolonialbutikken her i Stavanger.

KJEMPER FOR RENVASKELSE: - Jeg går til avhørene med et håp om å renvaske meg. Men jeg har blandede følelser, og regner med at påtalemyndigheten vil kjøre sitt løp, sier Stein Viksveen.