Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Spionene kommer

Terroraksjonene har gitt CIA nye fullmakter til å spionere på hjemmebane.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det føderale politi (FBI) skal jakte på kriminelle og avsløre fremmede agenter på amerikansk jord. Etterretningsorganisasjonen CIA skal avsløre uhumskheter i andre land.

CIAs 55 år gamle charter understreker dette skillet. President Harry Truman var kategorisk imot tanken om et hemmelig politi. Den rabiate FBI-sjefen J. Edgar Hoover skulle ikke beskyttes av det ugjennomtrengelige hemmlighold etterretning krever.

Spionene holdt seg riktignok ikke alltid så strengt til reglene. Men en serie avsløringer og et mer liberalt politisk klima i 70-årene, forsterket skillet og ga opphav til klarere lovbestemmelser.

Terroraksjonene 11. september slo sprekk i dette klare skillet, skriver Tim Weiner i New York Times.

Kongressen har gitt CIA lov til å spionere på personer i USA, ikke bare sympatisører og medlemmer av grupper som al-Qaida.

  • Organisasjonen får lese hemmeligstemplede vitneprov fra storjuryer som drøfter om politiets etterforskning gir grunnlag for tiltale mot en eller flere personer. tillatelse fra dommeren er ikke nødvendig.
  • CIA kan også sikre seg dokumenter fra private organisasjoner og selskaper, dersom disse er beslaglagt etter ordre fra en føderal domstol.

    Et lovforslag som sirkulerer i Kongressen, viser at etterretningstjenesten også ønsker adgang til rutinemessig å overvåke epost som rutes gjennom USA fra utlandet.

    En talsmann for CIA fremholder at organisasjonen ikke ber om politimyndighet, bare adgang til informasjon. Og myndighetene understreker at det vil hemme etterforskningen av terrorisme dersom CIA og FBI må sitte i hvert sitt rom med døre imellom dem låst.

    Derfor er den nå åpnet.

    Morton Halperin, som selv ble ulovlig overvåket mens han jobbet for Nixon-administrasjonen, innrømmer at det er gode grunner for samarbeid mellom politi og spioneri i jakten på utenlandske terrorister.

    - Men myndighetene har konsekvent unngått en slik avgrensning. De nye fullmaktene retter seg like mye mot amerikanere.

    Justisminister John Aschcroft hevder motstand mot de nye reglene er det samme som støtte til terrorisme. Det skremmer sikkert noen politikere i USA (og andre land?) fra å kritisere reformene.

    Men ikke USAs prinsippfaste forsvarere av ytringsfrihet, som Nat Hentoff. Les hans Who's afraid of John Aschcroft!

Hele Norges coronakart