Spioner gikk fri etter krigen

PREETZ (Dagbladet): - Mer enn halvparten av av mine agenter ble aldri avslørt av norske myndigheter. Det sier Helmut Jaspersen, den tyske spionsjefen i Norge under krigen. Han ledet nordmenn som valgte å svikte sine egne. Nå snakker han for første gang om sine opplevelser som Abwehr-offiser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Professor Tore Pryser fra Høgskolen i Lillehammer har i flere år arbeidet med å kartlegge tyskernes spionasjetjeneste i Norge under krigen.

Hvem gjorde hva? Hvilke nordmenn hadde de på lønningslista?
Dette er blant de spørsmål Pryser har stilt seg. Høyt oppe på ønskelista hans sto et møte med sonderführer Helmut «Sven» Jaspersen (80), en av de viktigste Abwehr-offiserene som gjorde tjeneste i Bergen og Trondheim i de fem åra den tyske okkupasjonen varte.

- Vi visste ikke om mannen levde, sier Pryser,

Han dro til Berlin sammen med Dagbladet og fikk hjelp til å søke i databaser.

- Plutselig var han der. Vi reiste til småbyen Preetz og banket på døra. Ingen hjemme. Dagen etter fikk vi kontakt på telefon, forteller Pryser.

- Professor Pryser, De har skrevet om meg i en bok. Velkommen hjem til oss, sa Jaspersen.

Et sympatisk, eldre ektepar åpner døra. Ursula har vært hos bakeren og det er dekket opp på kaffebordet.

- Min egen krigshistorie var et glemt kapittel i mange år. Jeg nektet å snakke om det jeg drev med den gangen, sier Helmut Jaspersen til Dagbladet. Kona supplerer, også hun på norsk.

De to møtte hverandre i Oslo i 1942. Hun var kontoransatt hos kontraspionasjetjenesten i Abwehr. Ekteskapet ble inngått i 1943.
- Jeg ville bli kunsthistoriker og skulle skrive doktoravhandling om norske landskapsmalere. Hadde lært språket da jeg studerte i München på 30-tallet. Det kom ordre om at de som behersket fremmedspråk, skulle melde seg. Jeg ble utdannet militærtolk med dansk, svensk og norsk som spesiale. I 1940 ble jeg sendt til Norge. Det første jeg måtte gjøre der, var å oppsøke alle mine venner og forklare at vi aldri kunne ha mer med hverandre å gjøre. Som representant for okkupasjonsmakten, fant jeg det uanstendig å skulle fortsette kontakten.

Kjente Rinnan

Fra 1943 opererte han i Trondheim. Der hadde han også kontakt med den beryktede Henry Oliver Rinnan.

- Jeg kjente ham, uten å samarbeide direkte. Vi som arbeidet i Abwehr hadde strengt forbud mot å være til stede under tortur. Slikt var det Gestapo som drev med.
Vi i Abwehr hadde ingen utøvende myndighet. Men både i Bergen og i Trondheim var det jeg som sto for kontakten mellom Abwehr og Gestapo, forteller Jaspersen.

- I Norge fikk vi opplysninger fra de mest utrolige kilder, forteller han.
- Vi hadde små og store agenter som etter hvert som krigen gikk mot nederlag aldri ble registrert i arkivene våre. Vi visste at det nærmet seg slutten, og vi ville ikke at de skulle komme i vanskeligheter når oppgjørets time nærmet seg.

I nettverket mitt befant det seg nok flere nordmenn som aldri ble avslørt, enn dem norske myndigheter fikk fatt på, forteller Jaspersen, uten særlig stolthet i stemmen.
Han sier at han ikke husker det nøyaktige antallet spioner og informanter som han hadde.

Da det nærmet seg slutten, fikk Helmut Jaspersen ordre om å bli med en gruppe tyske etterretningsspesialister som skulle flykte fra Lillehammer og over til Sverige. Svensk etterretning tok imot de 35 tyskerne og deres hemmelige materiale, som stort sett var opplysninger om sovjetisk virksomhet og agenter bak det seinere Jernteppet. De ble antakelig «solgt» videre til amerikansk etterretning i Frankfurt.

Jaspersen som de fleste andre Abwehr-medarbeidere reise hjem til Tyskland som fri mann i 1947.

Forakt

- Hvorfor svek nordmenn for å spionere for okkkupasjonsmakten?

- For vårt vedkommende elsket vi forræderiet, men slett ikke forræderne. Mine kolleger i Abwehr og jeg, som stort sett var tyske antinazister, foraktet dem. Flesteparten av oss var selv presset til å delta i en krig som vi ikke ønsket.