MER SPIONASJE: - Det som mange kanskje ikke er klar over, er at etterretningsvirksomheten mot Norge og norske interesser i dag er mer omfattende enn den var under den kalde krigen, sier kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, til Dagbladet. 
Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET
MER SPIONASJE: - Det som mange kanskje ikke er klar over, er at etterretningsvirksomheten mot Norge og norske interesser i dag er mer omfattende enn den var under den kalde krigen, sier kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, til Dagbladet. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADETVis mer

Spioner infiltrerer, rekrutterer, avlytter, utpresser og begår tyveri i Norge

Det er mer spionasje i dag enn under den kalde krigen, sier PST.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): De siste ukene har Dagblad skrevet om Mitrokhin-arkivene som navngir en rekke norske samfunnstopper som KGB-agenter. Dokumentene beskriver hvordan illegale agenter utførte sabotasjeaksjoner, KGB forsøkte å påvirke norsk politikk og hvordan KGB blant annet støttet kampen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (dagens EU red.anm.).

Men spionasjen mot Norge har på ingen måter stoppet.

- Etterretningsvirksomheten mot Norge under Den kalde krigen var høy, men det som mange kanskje ikke er klar over, er at etterretningsvirksomheten mot Norge og norske interesser i dag er mer omfattende enn under Den kalde krigen, sier Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, til Dagbladet.

Flere som spionerer Under den kalde krigen var det særlig informasjon relatert til Nato, forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold som interesserte etterretningsoffiserene, forteller Hugubakken. I dag har spionasjen flere mål.

- Fremmede staters etterretningsoffiserer arbeider i dag inn mot diplomatiet, forsknings- og utdanningsmiljøer, politiske miljøer, petroleumssektoren, forsvarsrelaterte områder og ulike teknologimiljøer for å nevne noe, sier Hugubakken, som sier det i dag er flere land som driver spionasje mot Norge.

- De infiltrerer, rekrutterer, avlytter, utpresser og de kan begå tyveri. De seinere åra har mange etterretningsorganisasjoner i tillegg til mer tradisjonelle metoder, vært svært aktive i å bruke Internett for å hente ut sensitiv informasjon fra datasystemer, sier Hugubakken.

Navngir norske KGB-agenter Mitrokhin-arkivet navngir en rekke kjente nordmenn, blant annet lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap). Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963. Familiemedlemmer bestrider dette.

SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT Vis mer

PST ønsker så langt ikke å kommentere det som står i Mitrokhin-arkivet.

«Jeg har ikke mulighet til å si noe om hvilke vurderinger og hvilken eventuell oppfølging tjenesten har gjort knyttet til navn på enkeltpersoner som stammer fra Mitrokhin-arkivet», har Hugubakken tidligere uttalt til Dagbladet.