- Spionerte for fred

BERLIN (Dagbladet): Stasi-veteranene som er utpekt som Stein Viksveens føringsoffiserer, er samstemmige i at spionsiktede Viksveen skal ha vært drevet av ideologiske motiver.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Han bidro til verdensfreden, mener tidligere Stasi-major Jürgen Wittig (52). Påtalemyndigheten mener Viksveen også hadde økonomiske motiver.

I sin forklaring under det rettslige avhøret i Berlin i januar sa Wittig at Viksveen (61) hadde kontakt med Stasi av overbevisningsgrunner.

- Han kunne vurdere spenningen mellom militærblokkene. Han ga bidrag til freden i verden, sa Wittig, som skal ha hatt ansvaret for føringen av Viksveen i årene 1978- 82.

- Ga penger

Tidligere oberstløytnant Manfred Elisath (64) er også av den mening at Viksveen skal ha vært sympatisk innstilt til DDR da han ifølge egne opplysninger registrerte ham som «IM Lanze» i 1962.

Tidligere oberstløytnant Hellfried Weisz (71), som er utpekt som føringsoffiser i årene 1969- 77, sier til Dagbladet at det må ha vært Viksveens holdninger som motiverte ham. Samtidig er Weisz den som sterkest har ytret mistanke om at Viksveen kan ha vært dobbeltagent.

Flere av de tyske Stasi-medarbeiderne har fortalt at de ga Viksveen penger i forbindelse med møtene.

Weisz bekrefter overfor Dagbladet at han ga siktede en sum i norske kroner som kan ha tilsvart 5000 tyske mark da Viksveen flyttet fra Tyskland til Stavanger i 1973. Viksveen skal også ha fått noen hundre mark når de møttes i Øst-Berlin.

Viksveen-saken

  • I november 1999 ble Stein Viksveen siktet for å ha spionert for DDR i 27 år.
  • I januar 2000 ble saken kjent gjennom norske medier.
  • Allerede i november 1999 ble det gjort beslag i Viksveens kontor og bolig i Brussel.
  • Det spekuleres på om Viksveen er identisk med «Lanze» - Stasi-spion i Norge.
  • 8. januar i år startet rettslige avhør i Berlin. Der forklarte 13 tidligere Stasi-offiserer seg om sin kjennskap til spionen «Lanze».

- Viksveen insisterte på å få pengene utbetalt i norske kroner, for ikke å vekke oppsikt ved veksling, sier Weisz til Dagbladet. Weisz avviser bestemt at han selv fingerte utgifter i Viksveens navn for selv å kunne forsyne seg av lasset.

I sitt forsvar har Viksveen gjentatte ganger hevdet at Stasi-offiserene har brukt påståtte utgifter til kontakt med agenter for å berike seg selv.

Eks-oberstløytnant Elisath har forklart at han i den første tida ga Viksveen mellom 100 og 200 mark i måneden som bidrag til husleie, leveomkostning og som honorar for oversettelsesoppgaver. Disse utbetalingene skal ha tatt slutt da Viksveen flyttet fra Berlin til Köln.

Norsk valuta

Selv om de fleste utbetalingene skal knytte seg til dekning av utgifter som Viksveen skal ha hatt i forbindelse med møtene, har instruktøren med etternavnet Horst fortalt at han hadde med penger i lukket konvolutt til Viksveen i forbindelse med nordmannens fødselsdager.

Horst fortalte at han fikk konvoluttene av avdelingssjefen i Stasi og at han ikke visste hvor mye de inneholdt. Horst skal ha hatt titalls møter med Viksveen i 1970-årene.

Den kvinnelige etterfølgeren som instruktør, som er kjent bare under sitt dekknavn «Monika», har fortalt at hun også ga Viksveen penger.

At pengene som Horst og Monika hadde med til møter i Vest-Europa ble utbetalt i norsk valuta, mener påtalemyndigheten kan bevise at pengene ikke skulle gå til å dekke instruktørenes utgifter, men var beregnet på Viksveen.

Det er til sammen funnet fem kvitteringer, de fleste på beløp rundt 5000 kroner, som omhandler utbetalinger til «Lanze».

Kvitteringene som er underskrevet av oberstløytnant Heinz Becker (71), er alle fra en kort periode av de seks årene (1983- 89) som han skal ha vært Viksveens føringsoffiser. Dette mener påtalemyndigheten er tegn på at siktede fikk mer penger fra Stasi enn det som så langt er dokumentert.

NEKTER: Spionsiktede Stein Viksveen har i sitt forsvar gjentatte ganger hevdet at Stasi-offiserene beriket seg selv med penger som de hevdet ble brukt til å betale for spioner.