Spionerte på teater

Nordmenn moret seg over Tramteatrets ablegøyer og politiske satire på 70- og 80-tallet. Det gjorde ikke politiets overvåkingstjeneste (POT).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foruten å telefonavlytte skuespillerparet Marianne Krogness og Arne Garvang, ble Magne Bruteig innkalt til politiet og kryssforhørt da den frie teatergruppa gjestespilte i Kirkenes på slutten av 70-tallet.

Politiet ville først og fremst ha Bruteig til å svare på hvem det var som «sto bak» Tram-teatret.

Mest oppsiktsvekkende er imidlertid opplysningen i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens nye bok om at POT tilsnusket seg notater, telefonliste og 7. sans fra en av de kvinnelige skuespillerne da teatergruppa besøkte Trondheim i 1977.

- Vi vet at vi ble telefonavlyttet, men at POT gikk så langt som til å skaffe seg private notater, hadde vi ingen anelse om, sier skuespillerparet Marianne Krogness og Arne Garvang.

Ifølge Bergh og Eriksen skal over- våkingspolitiet, uvisst på hvilken måte, ha skaffet seg en av de kvinnelige skuespillernes notater, telefonliste og 7. sans da teatergruppa gjestespilte på Studentersamfunnet, med musikalrevyen «Deep Sea Thriller».

- Jeg blir litt vantro og veldig hypp på å se mappa mi. Den må være stappfull av trivialiteter, sier Liv Aakvik tørt. Sammen med Krogness og Bodil Maal utgjorde hun trioen av kvinnelige skuespillere de første åra etter at Tram-teatret ble dannet.
- Tramteatret hadde forbindelser til ml-bevegelsen og harsellerte med det politisk etablerte miljøet - ikke minst Arbeiderpartiet. Det var sikkert nok, sier Aakvik.

Ifølge Trond Bergh er opplysningen i POT-boka hentet fra et dokument i overvåkingssentralen.