BØR HEDRES: - Når man først setter i gang en slik prosess så burde man funnet en måte å hedre krigsheltene på, sier Ørnulf Tofte (94) til Dagbladet. Foto: Morten Rakke/Dagbladet 
BØR HEDRES: - Når man først setter i gang en slik prosess så burde man funnet en måte å hedre krigsheltene på, sier Ørnulf Tofte (94) til Dagbladet. Foto: Morten Rakke/Dagbladet Vis mer

Etter fem års arbeid bestemte regjeringen å dele ut null (0) medaljer:

Spionjeger og krigshelt Ørnulf Tofte (94) raser mot regjeringen: - Smålig

Medalje-nei fra regjeringen. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette er smålig av regjeringen til Erna Solberg å la et prosjekt som gjaldt krigsdekorasjon ende opp med bare en bokutgivelse, sier Ørnulf Tofte (94) til Dagbladet.

HITORIEN OM SpionjegeREN:  Ørnulf Tofte var Norges fremste spionjeger da KGB oprerte i Norge. Som leder for kontraetteretningen i politiets overvåkningstjeneste arresterte han Norges største spioner. Repo... Vis mer

Det var i 2011 at den rødgrønne regjeringen oppnevnte et historikerprosjekt som skulle se om det var mulig å dele ut nye medaljer for innsatsen under andre verdenskrig. Bakgrunnen var at flere mente at det hadde skjedd store forsømmelser, blant annet når det gjaldt den kommunistiske motstandsbevegelsen, menige soldater, sivil innsats og militær innsats i nord.

Vil ikke dele ut medaljer

Tre historikere har brukt fem år på å vurdere om regjeringen skulle dele ut nye medaljer for krigsinnsatsen under andre verdenskrig. Bare de tre høyeste rangerte medaljene ble vurdert: Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.

Tusenvis av arkivsaker og hundrevis av personmapper er gransket. Krigsinnsatsen til over 1300 enkeltpersoner er vurdert. Men da regjeringen publiserte den 186 sider lange rapporten kom det som en stor skuffelse for alle de som hadde sendt inn kandidater. Verken regjeringen eller prosjektgruppen ønsket å dele ut noen nye medaljer:

VIL IKKE DELE UT FLERE MEDALJER: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Foto: Berit Roald/NTB scanpix
VIL IKKE DELE UT FLERE MEDALJER: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Berit Roald/NTB scanpix Vis mer

«Der er ikke grunnlag for å tildele flere av disse tre medaljene for innsats under andre verdenskrig på en tilstrekkelig dokumentert og rettferdig måte», konkluderte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Les hele rapporten her!

Spionjeger og krigshelt

Ørnulf Tofte er mest kjent som Norges fremste spionjeger. Gjennom nærmere 40 år hos Politiet Overvåkningstjeneste (i dag PST) hadde han ansvar for å bekjempe KGBs virksomhet i Norge, og arresterte blant annet Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt.

Familien til Ørnulf Tofte var en av de mange som har skrevet brev til prosjektgruppen. Der ble det argumentert med at krigsinnsatsen til Akershus infanteriregiment nr. 4 (I.R.4), hvor Tofte deltok i 1940, burde bli vurdert.

- Det er ikke viktig for meg å få en medalje. Jeg gjør ikke dette for meg selv. De som risikerte sitt liv for Norge under krigen fortjener å bli hedret. Det er grunn til å minne om at de norske styrkene holdt stand mot Tyskland lengre enn de fleste store nasjonene i Europa maktet, sier Tofte, som selv har fått en rekke medaljer, blant annet «Kongens fortjenstmedalje i gull».

- Burde hedret

- Når man først setter i gang en slik prosess så burde man funnet en måte å hedre krigsheltene på. Hvis Forsvarsdepartementet ikke kunne bruke de tre høyeste rangerte medaljene, har de nok medaljer å ta av. Eller så kunne man lagd en ny. Nå blir alle som hadde håpet på en forsinket heder sittende uten noen ting, sier Tofte.

Ett av de viktigste stridsspørsmålene hos historikerprosjektet har vært den manglende dekorasjonen til de som jobbet for de kommunistiske motstandsgruppene, de mest kjente er Osvald-gruppen og Pelle-gruppen.

SPION OG KRIGSHELT: Ørnulf Tofte arresterte Asbjørn Sunde, lederen for Osvald-gruppen (se bildet), i 1954. Etterpå ble Sunde dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen.
Foto: Aktuell/NTB Scanpix
SPION OG KRIGSHELT: Ørnulf Tofte arresterte Asbjørn Sunde, lederen for Osvald-gruppen (se bildet), i 1954. Etterpå ble Sunde dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Foto: Aktuell/NTB Scanpix Vis mer

Osvald-gruppen var ledet av kommunisten og motstandsmannen Asbjørn Sunde, som selv hadde kallenavnet «Osvald».

Tofte arresterte Sunde i 1954. Etterpå ble Sunde dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Etter arrestasjonen leverte Tofte personlig våpnene Sunde hadde brukt under andre verdenskrig til Norges Hjemmefrontmuseum.

- Sloss for Norge

- Osvald-gruppen er en viktig del av norsk krigshistorie. Jeg har aldri vært i tvil om at Osvald-gruppen og Pelle-gruppen gjorde en viktig innsats under andre verdenskrig. Asbjørn Sunde fikk selv takk fra Kong Haakon under en audiens i 1947, og de menige medlemmene i Osvald- og Pelle-gruppen fortjener alle en medalje, sier Tofte. Han mener man må skille mellom hva Sunde gjorde på oppdrag fra Sovjetunionen og hva Sunde gjorde på oppdrag fra Milorg og Norge.

- De menige medlemmene i Osvald-gruppen sloss for Norge. Det er ingen tvil om det, sier Tofte, som selv var en nær venn av Håkon Eriksen, som ble drept av tyskerne etter at han jobbet i Osvald-gruppen.

Eriksen og Tofte var før krigen aktive i Arbeidernes idrettsforbund. Eriksen var aktiv i Osvald-gruppen og gikk under dekknavnet «13». 1942 ble han pågrepet av tyskerne og 5. september 1942 ble han dømt til døden for sprenging av et bilverksted, - og til fem års tukthus for sprengning av Henrik Ibsensgate 7. Han ble skutt på Trandumskogen kort tid etter at dommen var avsagt.

- For et fritt Norge

- De trodde hele tiden de jobbet for Norges sak. Ikke at det hadde gjort noen stor forskjell hvis de hadde vist at noen av ordrene kom fra Sovjetunionen. Det viktigste var at de sloss for et fritt Norge, sier Tofte.

Tofte mener man lett kunne funnet en rettferdig vurdering som kunne rettferdiggjort nye medaljeutdelinger.

- Etter min mening burde alle offiserer, soldater og frivillig som over flere dager deltok i ildkamp med tyskerne kunne få krigsmedaljen. Ved dette viste de «særlig innsats», som er kriteriene for Krigsmedaljen, sier Tofte.

Dermed ville man kunne gi medaljer både til personer som deltok på Østlandet og i Nord-Norge under de første kampene i 1940, og til hjemmefrontene, både om de var kommunister eller en del av milorg. Dette gjelder også infanteriregimentet som Tofte deltok i.

- Handlingslammet

- April 1940 var mange offiserer og soldater handlingslammet og holdt seg hjemme. En del offiserer, soldater og frivillige greide likevel å holde hodet kaldt. De mente de hadde en plikt til å gjøre en innsats for konge og fedreland. De tok seg ut av Oslo og meldte seg til tjeneste ved I.R.4. De behøvde ikke å ha gjort det. Det er var ingen som ville ha kritisert dem for å ha holdt seg hjemme, sier Tofte.

FORSVARTE NORGE: Da tyskerne invaderte Norge 9. april tok 18 år gamle Tofte saken i egen hender. Oslo-gutten var ikke vernepliktig, men meldte seg likevel frivillig til krigen. Her står norske soldater fra IR-4 ved en veisperring på Hurdalsåsen 12.april 1940. Ørnulf Tofte er den syvende soldaten fra høyre, bak veisperringen. Foto: FORSVARSMUSEET
FORSVARTE NORGE: Da tyskerne invaderte Norge 9. april tok 18 år gamle Tofte saken i egen hender. Oslo-gutten var ikke vernepliktig, men meldte seg likevel frivillig til krigen. Her står norske soldater fra IR-4 ved en veisperring på Hurdalsåsen 12.april 1940. Ørnulf Tofte er den syvende soldaten fra høyre, bak veisperringen. Foto: FORSVARSMUSEET Vis mer

18 år gammel meldte Tofte seg frivillig hos I.R.4 for å delta i kampene. Dagbladet har tidligere skrevet om de harde kampene utenfor Gjøvik.

28. april 1940 ble troppen til Tofte beskutt av artilleriild, bombekasterild, mitraljøser og maskingevær, mens tyske stridsvogner skjøt vilt rundt seg. Det ble beordret retrett.

«Det var en panikkslagen og utslitt norsk avdeling som i vill fart på lastebiler og andre kjøretøyer kom seg unna. Selv lå jeg på en lastebil og følte meg såre ussel og liten der kulene suste rundt oss», har Tofte tidligere fortalt.

- Ikke rettferdig

I dag mener Tofte de kunne kapitulere med «hevet hode».

- Kapitulasjonen kunne de norske styrkene ta med hevet hode. Jobben var i første omgang gjort. Kongen og regjeringen var kommet fram til et fritt Nord-Norge, sier Tofte.

Sindre Weber er en av historikerne som har jobbet med prosjektet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Han forsvarer avgjørelsen om å ikke dele ut noen nye medaljer.

FORSVARER AVGJØRELSE: Sindre Weber er en av historikerne som har jobbet med prosjektet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Foto: Forsvarsdepartementet
FORSVARER AVGJØRELSE: Sindre Weber er en av historikerne som har jobbet med prosjektet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Foto: Forsvarsdepartementet Vis mer

- I dette ligger det ikke en manglende anerkjennelse av den innsatsen mange gjorde under krigen. Det er ingen av tvil om at flere av de personene og enhetene vi har sett på gjorde en avgjørende og viktig innsats for Norge. Men vi har for lite informasjon til å gjøre dette på en sikker og rettferdig måte, sier Weber til Dagbladet. Han viser til at Hjemmestyrkenes råd i 1946 besluttet å ikke innstille sine til individuelle dekorasjoner. Årsaken var manglende dokumentasjon og at alle solidarisk hadde løpt samme risiko.

- På grunn av faren ved slikt illegalt arbeid og at mange dokumenter ble brent og fjernet under krigen er det svært vanskelig å dokumentere hva hver enkelt person gjorde under krigen. Det var også et viktig prinsipp at alle som gjorde en innsats utsatte seg for den samme faren, om det så var å bære illegale aviser eller lede sabotasjeaksjoner, sier Weber.

Historikeren beklager måten prosjektgruppens konklusjon ble kjent på.

- Kom feil ut

- Som veteran vet jeg hvor viktig det er å anerkjenne innsatsen til de som risikerer alt for landet. Det var meningen at avgjørelsen skulle bli kjent for de som hadde sendt inn et forslag ved et personlig brev fra statsråden hvor hver enkelt innsats ble tydelig nevnt. I tillegg skulle hver enkelt få et eksemplar av en bok vi har utarbeidet. I stedet kom dette fram i media før vi hadde hatt muligheten for å takke hver enkelt en. Dermed kom dette feil ut, sier Weber. Han peker også på at I.R. 4 ble høyt dekorert med de tre høyeste krigsdekorasjonene, og at alle som deltok i kampene var kvalifisert for Deltagermedaljen.

SOLIDARISK: Hjemmestyrkenes råd besluttet i 1946 å ikke innstille sine til individuelle dekorasjoner. Årsaken var manglende dokumentasjon og at alle solidarisk hadde løpt samme risiko.
SOLIDARISK: Hjemmestyrkenes råd besluttet i 1946 å ikke innstille sine til individuelle dekorasjoner. Årsaken var manglende dokumentasjon og at alle solidarisk hadde løpt samme risiko. Vis mer

Weber understreker at historikerprosjektet har behandlet tre av de høyest rangerte medaljene; St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Dette gjorde det ekstra vanskelig å forsvare nye medaljer.

- Betyr ikke det man har lagd mandatet for snevert? Når man først setter i gang en slik prosess, burde man ikke da ha en plan for hvordan man burde gi en hedret innsatsen i stedet for at det endte opp med ingenting?

- Det har ikke endt opp med ingenting. Både boken og brevet vil bli en tydelig anerkjennelse, men vi kan ikke forsvare å dele ut disse medaljene når informasjon er for usikker, og man bøter ikke på gamle urettferdigheter med å begå nye, sier Weber.

- Men har ikke Tofte rett i at man burde hatt plass til en anerkjennelse for de som ble nevnt? For eksempel ved å lage en ny medalje?

- Det er et godt innspill. Jeg skal ta det med videre, sier Weber.