Spionjegerne fikk panikk

Politiets overvåkingstjeneste (POT) er sikre på at de har avslørt en spion: Journalist Stein Viksveen. Ledelsen i den hemmelige tjenesten er sikre, men spionjegerne som ikke deltar aktivt i jakten på norske Stasi-spioner, frykter at de hemmelige anklagene mot Viksveen ender i ny dundrende fiasko for POT.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går fikk Dagbladet følgende kommentar fra en som kjenner Viksveen-saken fra innsiden:

-Vi har en god sak!

Et utsagn det er helt umulig å vurdere for andre enn de få i overvåkingspolitiet som kjenner saken, og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

Dagbladet får bekreftet at POT var klar over at Stein Viksveen-saken ville bli kjent. Likevel ble det nærmest paniske tilstander i åttende og niende etasje på politihuset i Oslo fredag.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kom i all hast og forfattet en pressemelding der det eneste som sto, var at journalist Stein Viksveen var siktet for spionasje.

For utenforstående er det påfallende at overvåkingspolitiet ikke hadde en klar strategi for hva de ville gjøre når saken ble kjent.

Overfor Dagbladet blir aktiviteten hos spionjegerne i politihuset beskrevet som «nærmest panisk».

Tapersaker

For faktum er at Politiets overvåkingstjeneste gjennom det siste tiåret har gått på den ene minen etter den andre. Alt POT har rørt - i hvert fall av de sakene som har blitt kjent for allmennheten - er blitt tapersaker for spionjegerne.

90-tallet begynte med Mossad-saken. Samtidig med at Irak invaderte Kuwait, søkte PLO-flyktninger asyl i Norge. De skulle avhøres av POT, spesielt interessante var PLO-agentene fordi organisasjonen hadde tatt parti for Saddam Hussein.

Overvåkingspolitiet hadde verken språkkunnskaper eller faglige kunnskaper til å foreta avhørene.

Mossad-agenter kom i 1991 til Norge for å bistå i avhørene. Bruken av Mossad til å avhøre PLO-agenter viste en fullstendig mangel på politisk teft.

Like alvorlig var det at POT ikke hadde mulighet til å kontrollere Mossad.

Lund-kommisjonen

I mai 1996 la Lund-kommisjonen fram sin rapport om de hemmelige tjenestene i Norge. POT ble kraftig kritisert, en rekke forhold ble påpekt. Mens Forsvarets E-tjeneste slapp krasse kommentarer, ble POT irettesatt på en rekke punkter.

Blant annet ble de mange årene med samrøre mellom Arbeiderpartiet og Politiets overvåkingstjeneste kraftig kritisert.

POT kom særdeles skadeskutt ut etter Lund-kommisjonens arbeid.

Berge Furre

Og kunne det først bli verre, så ble det det da det ble kjent at POT hadde iverksatt full etterforskning av Berge Furre, mens han var medlem av Lund-kommisjonen.

POT mente at Furre hadde hatt et forhold til østtyske Stasi.

Da Berge Furre-saken ble kjent, førte det til massiv kritikk fra det politiske Norge. Igjen sto POT som tapere.

Ap-politikere

Per Karlsen-saken fra 1989 og begynnelsen på nittitallet var heller ingen vinnersak for POT. Den fagligpolitiske sekretæren i Oslo Arbeiderparti hadde i en årrekke levert håndskrevne notater om ledende Ap-politikere til den hemmelig tjenesten.

Karlsen mente at høyt betrodde partikamerater var potensielle femtekolonnister.

Da kontrollutvalget gjorde saken kjent, satt POT igjen med skammen.

Jørgen Kosmo

Tidlig på nittitallet gikk det rykter i kriminelle miljøer, som POT tok alvorlig og trodde på, om at Ap-høvdingen og daværende leder av Stortingets justiskomité, Jørgen Kosmo fra Horten, var involvert i Ole Christian Bachs pengepyramide.

Uten dokumentasjon orienterte daværende overvåkingssjef Svein Urdal statsminister Gro Harlem Brundtland om ryktene. Hun planla omfattende endringer i regjeringen.

Kosmo ble ikke justisminister.

Det Urdal glemte å fortelle Gro Harlem Brundtland var at POT ikke hadde fnugg av bevis mot Kosmo.

Urdal fortalte heller ikke at forholdet mellom ham selv og Kosmo fra tidligere av var langt fra hjertelig.

Nok et politisk selvmål fra den hemmelige tjenesten.

I april 1997 ble fire nynazister siktet. De var anklaget for å true rikets sikkerhet. Saken fikk enorm oppmerksomhet.

Et år seinere ble den alvorlige siktelsen mot nynazistene henlagt.

Svein Lamark

De forskjellige skandalene og fiaskoene førte til at overvåkingssjefer kom og gikk. Men da alle trodde at tabbenes tid var over, ble politimester Per Sefland hentet inn fra Nordmøre som nye POT-sjef.

Noe av det første Sefland klarte, var å skyte seg selv og tjenesten i foten.

POT hadde en virkelig vinnersak i dobbeltagent Svein Lamark, som lurte KGB opp i stry. Sefland klarte i et TV-intervju å anklage Lamark, i stedet for å være raus og rose mannen som hadde gjort en innsats for Norge.

Nå skal det i sannhetens navn nevnes at Lamark nok tok av og på eget initiativ vil rulle opp all KGB-virksomhet i Europa.

Men poenget er at POT, ved nåværende overvåkingssjef Per Sefland, klarte å snu en vinnersak til en tapersak.

Frykter Viksveen

Bare noen få i POT vet hva Stein Viksveen egentlig er anklaget for å ha gjort.

Overvåkingssjef Per Sefland, nestkommanderende Stein Vale, politiinspektør Leif Seljesæther som leder seksjon D i POT og er overvåkingspolitiets Tysklands- og STASI-ekspert, politiinspektør Tor Hallingstad som leder seksjon C (avdelingen for kontraspionasje), er sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad - og formodentlig også riksadvokat Tor-Aksel Busch - de eneste som kjenner hele Viksveen-saken.

De andre - etterforskerne på seksjon C og resten av ledelsen i POT - skal visstnok være orientert etter prinsippet «vet hva de er nødt til å vite, og ikke mer».

Selv om de som kjenner bakgrunnen for siktelsen mot journalist Stein Viksveen, er sikre på at de har en god sak, sies det klart overfor Dagbladet at andre i POT-systemet er usikre - og at de framfor alt frykter en ny fiasko.