Spionkrigen om Asia

Det amerikanske flyet på den militære flystripa Lingshui i Kina er et mektig våpen i USAs hemmelige strid mot Kina. Nå har Kina sikret seg våpenet - og en triumf i spionkrigen om Asia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En liten halvtime var alt de 24 om bord på spionflyet av typen Lockheed EP-3E Aries II hadde på seg til å oppfylle etterretningstjenesten CIAs direktiv 1/21, Annex C, Del II:

«Dersom en flylanding på uvennlig territorium er ventet, skal all lagret sensitiv informasjon umiddelbart ødelegges, helst før landing.»

30 minutter var tida det tok fra spionflyet kolliderte med et kinesisk jagerfly til det måtte nødlande på den kinesiske militære flyplassen Lingshui på øya Hainan sør i Kina den 1. april klokka 9.15 lokal tid.

MENS DE TO PILOTENE strevde for å manøvrere det skadde flyet, gikk resten av mannskapet løs på datamaskinene, diskettene, kodebøkene og krypteringsnøklene.

Målet deres var å servere Kinas etterretning minst mulig informasjon.

Ifølge amerikanske tjenestemenn lyktes det mannskapet å slette mesteparten av det innsamlede etterretningsmaterialet, og å kaste en del elektronisk utstyr ut i havet.

MEN INGEN ER I TVIL om at Kina fikk en gavepakke fra lufta da spionflyet tok bakken, en gavepakke som kan sette den amerikanske spionasjen mot Kina tiår tilbake. Ikke siden piloten Gary Powers og hans U2-fly ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, har USA mistet så mye hemmelig teknologi. Det utstyret som er intakt inne i flyet, kan gi Kina kunnskap om hva amerikanerne er i stand til å fange opp, og dermed også om hvordan de kan holde informasjonen unna USAs lange ører for framtida.

EP-3E Aries II beskrives som juvelen i amerikanernes flåte av etterretningsfly. Utstyret om bord kan fange opp militær og sivil radio, elektronisk kommunikasjon, e-poster, telefakser og telefonsamtaler. Det er snakk om en flygende, hypersensitiv båndopptaker. Ved hjelp av data fra spionflyet kan USA holde styr på kinesiske krigsskip, rakettsystemer og annen militær aktivitet.

SPIONFLYGINGENE langs Kinas kyst er rutine, på samme måte som flygingene med U2 over Sovjetunionens territorium under den kalde krigen var det. At kinesiske jagerfly følger spionflyene, er også rutine i katt-og-mus-spillet høyt over Sør-Kina-havet. Bakgrunnen for spillet er alt annet en rutine: USA har i lengre tid forsøkt å finne informasjon om en serie nye kinesiske angrepsubåter som angivelig skal være i drift. Spionflyets oppdrag skal ha vært å spore signaler fra disse ubåtene, som skal være varianter av de russiske ubåtene i Kilo- og Viktor III-klassen, skriver det anerkjente analysesenteret Stratfor.

USA ER SPESIELT UROLIG for den kinesiske varianten av Viktor III-ubåten, kjent i Kina som Type 093. Dette fartøyet kan skyte ut krysserraketter mens det er under vann, og representerer dermed en trussel mot det mektigste våpenet i den amerikanske marinen - hangarskipet.

Den kinesiske varianten av Kilo-ubåten skal, ifølge Stratfor, være operativ og skal ha gjennomført øvelser der angrep på hangarfartøy er simulert.

Kinas mulige evne til å senke amerikanske hangarskip er i USAs øyne en enorm trussel mot marinens handlefrihet i farvannene nær Kina.

I 1996 gikk amerikanske hangarskip inn i Taiwan-stredet under en militærøvelse. Regimet i Beijing reagerte rasende mot det de oppfattet som en militær trussel, en trussel de på det tidspunkt ikke hadde effektive våpen mot. Med de nye ubåtene har Kina fått våpenet som kan skremme USA mot å komme for nær.

SØR-KINA-HAVET er spesielt interessant for amerikansk etterretning på grunn av den store kinesiske flåten som er basert på Hainan-øya. Herfra kontrolleres Kinas militære operasjoner ved de omstridte Spratley-øyene. Både Kina, Filippinene og Vietnam krever suverenitet over de bitte små øyene, både på grunn av deres strategiske plassering og fordi det er oljeforekomster der. Men enda viktigere for USA: I en krisesituasjon vil kontroll over Sør-Kina-havet være helt nødvendig for å kunne beskytte landets allierte i regionen - Sør-Korea, Japan og delvis Taiwan.

AV SAMME GRUNN er området sentralt for Kina. Deres forsvarsstrategi i tilfelle krise er stort sett av defensiv natur, bortsett fra i Sør-Kina-havet. Fra sin base på Hainan kan Kina gjennomføre offensive operasjoner mot en invaderende marineflåte, samt avskjære oljeforsyninger til Sør-Korea, Japan og Taiwan, skriver Stratfor.

Det amerikanske spionflyets nødlanding på nettopp Hainan er derfor møtt med atskillig bekymring i Japan og Sør-Korea. Japan er en storkunde for amerikansk etterretning.

DET STRANDEDE FLYET har også sammenheng med det storpolitiske spillet mellom USA og Kina, en rivalisering enkelte eksperter frykter kan utløse en ny kald krig.

Etter Sovjetunionens forvitring framstår Kina som den fremste trusselen mot USAs hegemoni, både militært og økonomisk. Militært er USAs klare mål å demme opp for Kina. USAs mektige Stillehavskommando har Kina som klart definert fiende. Kina oppfatter også planene om å selge høyteknologiske våpen til erkefienden Taiwan og USAs nasjonale rakettskjold som uvennlige handlinger.

PÅ DEN ØKONOMISKE fronten er forholdet noe bedre. USA ønsker tilgang til Kinas enorme marked. Kina er i dag USAs fjerde største handelspartner. Omfanget av det økonomiske samkvemmet mellom USA og Kina trekkes fram som argument mot en ny kald krig. Og det er kanskje nettopp Kinas betydning som handelspartner som kan forhindre at propellflyet på den militære flystripa Lingshui utløser en farlig opptrapping av dagens diplomatiske krise.Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling