Spionsjefen tar tømmene

Utslitt, forbannet og syk er Boris Jeltsin allerede i ferd med å gi fra seg den politiske makta i Russland. Makta ut gjennom fingrene på den innlagte presidenten og rett i hendene på den gamle KGB-sjefen, Jevgenij Primakov.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Presidentens viktigste oppgave er å overlate et stabilt regime til sin etterfølger. Regjeringen under statsminister Jevgenij Primakovs ledelse er nå fullt ut ansvarlig for økonomien, sier Oleg Sysujev, Jeltsins visestabssjef med ansvar for økonomien, til avisa Segodnia.

De to fremste som kjemper om presidentembetet, er Moskvas borgermester Jurij Lusjkov og eksgeneral Aleksandr Lebed - som nå er guvernør i Krasnojarsk - har lenge kjempet for å innynde seg hos Russlands rike industrikomplekser, de såkalte oligarkiene. De kontrollerer alt fra tidligere statseid industri til aviser og tv, og har lange fingrer inn iKreml. Før høstens økonomiske krakk regnet de fleste observatører med at det var oligarkene som egentlig styrte Russland. Men med Jeltsins svekkelse, og den økonomiske krisa som har gjort dem alle fattigere, har også oligarkene mistet makt. Hvor sitter makta i dagens Russland?

Visepresident

På EU-toppmøtet i Wien blir statsminister Jevgenij Primakov tatt imot som Russlands egentlige leder. Han forhandler med Vesten om de igjen skal åpne sine kraner med kreditter. Den tidligere spionsjefen med de mørke brillene er alt i ferd med å bli Russlands ansikt utad. Primakov er interimpresident eller visepresident, slår næringslivsavisa Kommersant fast. Men Primakov er ikke noen selvsagt mann til å ta over etter den syke Boris Jeltsin, enten presidenten sitter perioden ut, til sommeren år 2000, eller blir tvunget til å gå av før.

Kommunister?

Primakov står nå fram som en nasjonalist med en fortid som en lojal kommunist. Men feltet av nasjonalistiske politikere som sier de vil skru tida litt tilbake er stort i dagens Russland. Og Primakov er neppe den mest karismatiske av dem.

Jevgenij Primakov ble statsminister blant annet fordi han var ønsket av kommunistene, som dominerer nasjonalforsamlingen, Dumaen. Men Primakov er ikke den eneste som har oppdaget at makta i dagens Russland ligger til venstre.

Moskvas populære borgermester Jurij Lusjkov er en av dem som har skjønt at ordet «reformer» er et banneord på moderne russisk. Han snakker om den «ville, tåpelige monetarismen», og sier:

- Det er ikke noe uvanlig at kommunistene og jeg er enige om en rekke økonomiske spørsmål.

Støtte til subsidiert statsindustri, som blant annet omfatter forsvarsindustrien, er et vesentlig punkt der de er enige.

Enig er også jernmannen Aleksandr Lebed: Han har gjentatte ganger oppfordret Boris Jeltsin til å trekke seg, og er tydelig utålmodig etter å bryne krefter med Lusjkov og andre i et presidentvalg. Jeltsins tid er uansett ute.